når det gjelder favoritten min er jeg delt mellom Rand og Mat.
Rand: har ganske sansen for ham også i de senere bøkene, det at han er blidt hardere ettervært som tiden går syntes jeg egetlig er ganske passende. og han viser jo egentlig fremdeles en del følelser. vi har jo f.eks listen med døde kvinner inni hodet hans, som so viser at han fremdeles kan føle smerte.
Mat: flaksen og krigstaktikken han er bare jævig bra. så har vi jo forholdet hans til Tuon, det at han etterhvert fant ut hvordan han skulle omgås henne var også bra. og så er det seff, Ashandereien som bare er det kuleste våpenet.
Har bare lest de fire første men foreløpig er Rand min favoritt. Spennende å se hvordan potensialet hans utvikler seg, og også hvordan han kjemper mot galskapen som er blitt påført ham av saidin.
Også kalt Tyr, Old Anger (eller bare et av ordene), Nin, Amon, og Brian. Velg selv
Alle har naturligvis både sine positive og negative sider, men alt i alt er det Matt jeg har mest sansen for, tror jeg, til tross for hans tidvis ganske misogynistiske holdninger. Han har denne greia med at han alltid later som om han skal stikke av og gjøre det feige (eventuelt pragmatiske eller opportunistiske), men så ender det likevel med at han som regel gakker seg hen og gjør det rette. Han lykkes ikke alltid -- særlig går det vel galt når The Golden Girls eller andre kvinner er involvert, noe som i noen grad kan forklare misogynismen hans -- men han prøver i det minste. Uten å hele tida gå rundt som et fyrtårn av dygd og dyd.
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
Det er nærmest litt vanskelig og ikke lande på Matt. Perrin er det ingen som liker? Og Rand kan til tider bli vel melankolisk (han har vel forsåvidt rett til det, men lell da gut)
Han har jo også noen av de beste karkaterene rundt seg å spille på. (Mange gøyale i røde hånd gjengen hans )
Ingen som liker Perrin? Gode, trofaste, solide, ansvarlige Perrin? For all del, vi elsker Perrin. Matt har bare en liten edge over ham. Og Rands melankoli er et av seriens beste kort; bare sammenlign Rand med f.eks. Richard Rahl fra Sword of Truth, som i løpet av 9-10 bøker kun har tvilt på seg selv en eneste gang. Dét er kjipt, det.
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
Syns Matt er veldig en veldig interessant person. Spesielt nå i de siste bøkene, og veldig i den siste. Håper på noe mer maktspill, nå som Spoiler
Matt er mannen til Tuon.
Men landa på å stemme Rand, for det er fortsatt han jeg gleder meg mest om å lese. Når det er Rand POV sitter jeg meg ordentelig tilbake med en cola i godstolen og lav belysning og koser meg. Alltid vært slik.
Last edited by ludde on Thu Aug 14, 2008 5:14, edited 1 time in total.