Hva leser du for tiden? II

[Deschain]

Lenge siden sist! Godt å se at Loki holder koken! Siden sist har jeg lest hele forfatterskapet til Stig Sæterbakken. Det er sjelden man finner en stemme som treffer en på et slikt nivå - en nærmest manisk leseopplevelse av en haug bøker på kort tid; rått.
Ellers har jeg omsider havnet på Knaugsård-kjøret - mye Flaubert...lyrikk av Baudelaire, Nygård.. alltid litt DeLillo, Burroughs..Kafka..Henry Miller! Har blitt mindre fantasy i voksen alder, men tips tas allltid imot! Ønsker dere et godt 2025 <3 Snakkes!!!! Nå har jeg tatt ut avspasering til lesing og vindrikking!

[Loki]

Wow, så koseleg! Håpar du får herlege dagar med mykje kos og moro!

Godt å se at Loki holder koken!

EG GIR MEG ALDRI.

[Asphyxiate]

(Sitter her for meg selv og føler at jeg jo prøver å bidra litt jeg og).

Aldri hørt om Stig Sæterbakken (eller kanskje det, men ikke et navn som har festa seg), men ser han har en bok om DePress, og det er jo interessant.

[Loki]

(Sitter her for meg selv og føler at jeg jo prøver å bidra litt jeg og).

Ja, om ikkje for deg, hadde eg jo berre sete her og ropt ut i Det store intet, som om det var tredje akt av Den uendelige historien eller noko.

[Yawron]

Siden sist har jeg lest The Navigator's Children av Tad Williams. Siste bok av The Last King of Osten Ard serien, som er (foreløpig?) siste del av Osten Ard bøkene. Jeg har egentlig vært fan av alt jeg har lest Av Tad Williams, så dette var nok en gang noe for meg. For noen tror jeg bøkene kan dra ut litt i meste laget, men jeg synes alt det "ekstra" bidrar til en veldig god verdensbygging.

Dette leder meg rett over til at jeg nå leser Branden Sandersons siste i The Stormlight Archive, Wind and Truth. Og her går det (ca 20% inn i boken) sakte. Det er jo ikke noe nytt at alt skal brukes tid på i hans bøker, men med mindre lesetid pga barn og livet ellers, sliter jeg skikkelig med å komme meg fremover i denne bøken. Håper jeg kommer over kneika snart, for jeg har noen andre bøker jeg vil lese, men nekter å gi opp noen jeg har begynt på.

[Loki]

Siden sist har jeg lest The Navigator's Children av Tad Williams. Siste bok av The Last King of Osten Ard serien, som er (foreløpig?) siste del av Osten Ard bøkene. Jeg har egentlig vært fan av alt jeg har lest Av Tad Williams, så dette var nok en gang noe for meg. For noen tror jeg bøkene kan dra ut litt i meste laget, men jeg synes alt det "ekstra" bidrar til en veldig god verdensbygging.

Tad Williams har eg alltid hatt lyst til å lese! Har du eit forslag til ei god introduksjonsbok til forfattaskapet hans?

Dette leder meg rett over til at jeg nå leser Branden Sandersons siste i The Stormlight Archive, Wind and Truth. Og her går det (ca 20% inn i boken) sakte. Det er jo ikke noe nytt at alt skal brukes tid på i hans bøker, men med mindre lesetid pga barn og livet ellers, sliter jeg skikkelig med å komme meg fremover i denne bøken. Håper jeg kommer over kneika snart, for jeg har noen andre bøker jeg vil lese, men nekter å gi opp noen jeg har begynt på.

Eg har framleis ikkje lese Stormlight Archive, men ser jo at dei er digre mursteinar, så leit å høyre at dei har såpass mykje «buy-in» -- eg føler ikkje det har vore tilfelle i så stor grad i dei Sanderson-bøkene eg har lese (Mistborn, Wax & Wayne, Elantris og novellesamlinga hans).

Sidan sist har eg sjølv hatt tilsvarande problem med Erikson, det går stakkarsleg sakte med The Bonehunters, eg er òg cirka 20 % inn. Merkeleg nok tykkjer eg den har både driv og at eg er engasjert, i motsetnad til dei fleste andre bøkene i serien er dette ein veldig tydeleg oppfølgjar til ei tidlegare bok, og dermed er storparten av grunnarbeidet gjort på førehand, så ting kjem i gang veldig fort. Så eg anar ikkje kvifor det går så sakte, ofte berre 15 sider eller så om kvelden.

Boka er diger, så då eg var på ein helgetur førre veke, let eg den ligge og nappa med meg ei tynn ei frå lesehylla, Michael Moorcock sin The Eternal Champion. Viser seg å vere den opphavlege kortare versjonen eg hadde, han skreiv den visstnok om til ei nesten fire gonger så lang utgåve seinare, som så fekk oppfølgjarar. Anar ikkje korleis den er, men til gamal fantasy å vere tykte eg dette var rimeleg bra. Det verkar fyrst som om det skal vere ein slags simplistisk Conan Barbaren-aktig sak med ein liten sci-fi-vri, men blir ganske fort tydeleg at det ligg moralske gråsoner på lur under det som fyrst blir framstilt som ein krig mellom godt og vondt. Boka vart langt betre då dette endeleg bar frukter i siste tredjedel eller så. Eg har berre lese éi einaste bok av Moorcock før, utom ein del teikneseriar basert på Elric-historiane hans, og kan ikkje sei at dette overtydde meg eine retninga eller andre når det gjeld å lese meir av han. Ikkje så mykje meir enn OK lesing for meg, liksom, men samtidig veldig oppfinnsam og, mistenkjer eg, overraskande sett med 1950-talsaugo.

Utom den, har det berre vore teikneseriar sidan februar. Fyrst, to franskspråklege album eg fann i nokre bruktblader med dansk omsetjing:
Historien om Gully [Les aventures de Gully: Le Petit mélancolique] av Makyo og Alain Dodier. Koseleg lita humoristisk fantasygreie om ein mellomalderaktig bystat der alle flirer og ler og koser seg frå morgon til kveld, men det kvart hundreår blir fødd ein MELANKOLIKAR, som alle er livredde for, for slikt kan spre seg, må vite. Me følgjer melankolikaren.
Ridder Goodwills eventyr: Ganaels sværd [Percevan: L'épée de Ganaël] av Xavier Fauche, Jean Léturgie og Philippe Luguy. Denne imponerte meg, og eg vurderer å punge ut for det som er komme av engelske omsetjingar (som er mesteparten, men ikkje alt, om eg forstår nettet rett). Kombinerer fransk-belgisk Asterix-aktig humor med traust, alvorleg episk fantasy.
Så leste eg om att fyrste to binda av The United States of Murder Inc. av Brian Michael Bendis og Michael Avon Oeming, fordi tredje bind, Jagger Rose, var ute og eg hugsa lite. Alternativ historie der mafiaen tek over driften av store deler av USA. Bind 1 er veldig bra, tykkjer eg, men det er litt tendensar til at motgang er veldig forbigåande og fort fiksa etter kvart som serien fortset, og bind 3 tok denne tendensen altfor langt etter min smak. Men Bendis er Bendis, så er for all del gode scenar med finfin dialog lell.
Så las eg om att bind 4 og 5 av Batman: Wayne Family Adventures av CRC Payne, Toby Fan, Geoniya Acuna og Starbite, som eg las på nettet då dei fyrst kom, men kjøpte fysisk i haust og ville gjenlese før dei gjekk opp i hyllene. Framleis koseleg oppbyggelege småhistoriar om Batman-universet og stort sett veldig trufaste tolkningar, skjønt eg tidvis tykkjer dei går litt for på akkord med karakterane for å få rett awww- eller hihi-augneblinkar. Blir litt for mykje episodisk etter min smak, men heldigvis er bolken som går på nettet i desse dagar éi lang historie, og det fungerer mykje, mykje betre, så gler meg til det kjem ut eit nytt bind med den.
Deretter følgde Blacksad: They All Fall Down av Juan Díaz Canales og Juanjo Guarnido. Del 1 las eg på nytt, del 2 var ny (på engelsk) av i haust, og dette er, som ein etter kvart ventar seg frå Blacksad, kjempebra. Nydelege teikningar, gode noirhistoriar, smart bruk (og i kvart einaste bind på nye måtar) av den antropomorfiske verda til å underbyggje metaforar og tematikk. Alle tomlane opp, får aldri nok Blacksad.
Spider-Woman, Agent of S.W.O.R.D. av Brian Michael Bendis og Alex Maleev byrja ekstremt lovande. God dialog, intens stemning, fabelaktig premiss. Men så sluttar det, brått og lite tilfredsstillande, med det som meir eller mindre er deus ex machina, og eit kort etterord som forklarer at Maleev var overarbeida på grunn av motion comic-versjonen som kom ut samtidig, og at dei difor la ned serien mykje før dei planla. Forferdeleg skuffande, men men.
The Books of Doom av Ed Brubaker og Pablo Raimondi. Doctor Doom fortel livshistoria si. Heilt kurant, relativt god jobb med å sy saman etablert kontinuitet til ei samanhengande historie, men det blir likevel for lite einheitleg fokus og framdrift for meg. Hadde høge forventningar til Doom + Brubaker-kombinasjonen, men dette var diverre berre heilt gjennomsnittleg, tykte eg. Store bonuspoeng for god slutt, men den reddar diverre berre nokre svært få sider i siste kapittel.
Donald Duck Mestertegnerne: Casty av Andrea 'Casty' Castellan og Marco Nucci. Dette var saker! Skikkeleg anspent Mikke-noir som får meg til å minnast dei herlege Mikke Krim-bøkene på nittitalet, sjølv om dei i tillegg hadde gode mysterium å skilte med, medan det her er meir reinspikka thriller. Spøkelseskladden har sjeldan vore framstilt betre. Til familievennleg disneyserie å vere, er det vanskeleg å få det stort meir intenst enn dette.
The Witcher Ronin av Rafal Jaki, Hataya, Akiramela, Akira Mitsusawa og Hanzo. Geralt of Rivia-karakteren gjenoppfunnen som vandrande krigar i føydal-Japan. Tykte dette var rimeleg bra, god bruk av Witcher-tropen om at det sjeldan er monstera som er det eigentlege monsteret. Men den sluttar litt brått, og det var ikkje klart for meg i det heile at bonushistoriane bakerst i bindet ikkje fortsette på hovudhistoria, så eg var veldig forvirra ei stund.

[Yawron]

Tad Williams har eg alltid hatt lyst til å lese! Har du eit forslag til ei god introduksjonsbok til forfattaskapet hans?

Jeg tror at jeg begynte med Shadowmarch serien hans, og ble hektet derfra. Men skulle jeg anbefale et sted å begynne er det med The Dragonbone Chair. Dette er jo den første av ganske mange bøker satt i Osten Ard, men den første trilogien (Memory, Sorrow, and Thorn) står godt på egne bein. Det er skrevet noen "prequels" senere, men jeg mener at skrevet rekkefølge er det beste i dette tilfelle.

[Loki]

Tusen hjarteleg, Dragonbone Chair er notert i Den gigantiske lista, med stjerne i margen om at du tilrår den.

[Asphyxiate]

Siden sist har jeg lest følgende

Grensenav Erika Flatland. Leste Sjøfareren over jul og den ga mersmak. I denne boka reiser hun langs den russiske grensen men på den ikke-russiske siden, fra Nord-Korea til Norge. Som med Sjøfareren god kobling mellom historie, nåtidig samfunnsbeskrivelse og møtet med vanlige folk. Ikke like engasjerende som Sjøfareren, men hun skriver veldig bra så den gikk unna.

Meningen med rus av Øystein Skjælaaen. En bok om poenget, eller meningen da, med rus, både rus for det å være og rus for å overlevde. Både som noe sosialt, et avbrekk - og som det som holder deg gående. Interessant innspill i rusdebatten, men det er klart forfatteren er for en rusreform.

Skyggespillet av Philippe Sands. Ikke ofte jeg leser bøker om andre verdenskrig, og denne plukka jeg med meg i forbifarten, men angrer ikke. Den handler om en fyr som dør på mystisk måte under falskt navn i Roma i 1949, som egentlig var et høytstående nazist under krigen med navn Otto von Wächter. Forfatteren følger hans (og hans kones) livshistorie, vei inn i nazismen, opp i hierarkiet til guvernør i Krakow og Galicia (Ukraina). Den delen av boka er helt ok, grei nok. Men det er delene der forfatteren er med Ottos sønn, en fascinerende fyr som på en side virker å ta inn over seg hva faren gjorde, men samtidig er på utkikk etter å renvaske navnet hans - for faren var jo ikke en jødehatende nazist, han var bare en nasjonalist som jobba i partiet. Det er også interessant når de undersøker hva som kan ha skjedd med Wächter, hvordan døde han? Her er vi inne i kald krig og agentvirksomhet som kunne vært en film.

Doomsday Clock av Geoff Johns, Gary Frank og Brad Anderson. Watchmen-universet blandes med DC-universet. Masse interessant her, godt tegnet og ganske fin historie, men samtidig ender det opp litt enkelt og ikke på noen spektakulær måte. De skal ha for forsøket, verdt en lesning, men når jo ikke opp til originalen på noen som helst måte (var vel aldri målet heller, kanskje).

[Loki]

Doomsday Clock av Geoff Johns, Gary Frank og Brad Anderson. Watchmen-universet blandes med DC-universet. Masse interessant her, godt tegnet og ganske fin historie, men samtidig ender det opp litt enkelt og ikke på noen spektakulær måte. De skal ha for forsøket, verdt en lesning, men når jo ikke opp til originalen på noen som helst måte (var vel aldri målet heller, kanskje).

Har vore nyfiken på denne i årevis. Det du seier der er vel omtrent det eg venta meg ... Men kjenner at eg er litt sugen på å prøve lese den ein dag sjølv likevel!

Skal me sjå, sidan sist, utom å lese ferdig The Bonehunters, har eg stort set lese teikneseriar:
Wonder Woman: Flesh og Bones av Brian Azzarello, Ciff Chang og Goran Sudžuka. Snubla over ein Finn-annonser for desse siste to binda av Azzarellos Wonder Woman-serie som eg las fyrste fire av i adventen, så då slo eg til. Tykkjer dette er solide saker, veldig fin bruk av gresk mytologi i DC-universet.

The Hood: The Saga of Parker Robbins av Brian K. Vaughan, Jeff Parker, Rick Remender, Max Fiumara og Kyle Hotz. Innfallskjøp, alltid tykt The Hood verka som ein interessant Marvel-skurk, så ein omnibus med Vaughans opphavlege miniserie og det som seinare er skreve med tittelkarakteren som hovudperson (heller enn skurk, slik han vanlegvis er) freista ein del. Var absolutt lesverdig, men heller ikkje det mest minneverdige i Vaughans elles ganske imponerande bibliografi.

Så plukka eg opp nokre eldre Marvel- og DC-seriar i ein bruktbutikk (The Punisher: En sirkel av blod [Circle of Blood] av Steven Grant, Mike Vosburg og Mike Zeck, The Punisher: Til døden skiller oss ad [War Journal - Let Them Eat Cake] av Mike Baron og Steven Butler, John Constantine, Hellblazer: Skriftemål [Confessional] av Garth Ennis og Steve Dillon), alle tre heldt seg ganske bra, særleg Ennis' Constantine-historie.

Så måtte eg bestille nye binda av Undertaker (Xavier Dorison og Ralph Meyer) og Roms ørne (Enrico Marini) frå Faraos Cigarer i Danmark med enormt stiv fraktpris fordi Egmont har slutte omsetje begge til norsk, men dette er veldig bra saker, så det er det verdt. Særleg Undertaker er mellom dei beste teikneserieroman-seriane eg har vore borti. Då eg fyrst bestilte derfrå og betalte frakt slengde eg Djævlen fra de 7 have [Le diable des sept mers] av Yves Huppen og Hermann Huppen med på eit innfall, den var nedprisa. Kan ikkje sei denne imponerte så veldig, historia var tidvis vrien å følgje, og dei største vriane var underkommuniserte (tykte eg). Ja ja.

Deretter las eg endeleg ei julegåve, Animal Castle av Xavier Dorison og Felix Delep, ei slags nytolking av (eventuelt snikoppfølgjar til, det er litt uklårt) George Orwells Animal Farm. Nydeleg teikna, nydeleg fortalt, terningkast seks. Håpar dei får ferdigstilt bind 2 snart!

Så vart det ein del Marvel, meir bestemt X-Men, i meir eller mindre kronologisk rekkefølgje: Avengers versus X-Men, Avengers vs. X-Men: X-Men Legacy, Avengers vs. X-Men: Consequences, All New X-Men: Here Comes Yesterday, Uncanny X-Men: Revolution, Uncanny X-Men: Broken, Uncanny X-Men, Vol. 3: The Good, The Bad, The Inhuman. Spanande premiss (X-Men og Avengers stiller seg på kvar si side om kva som skal gjerast med den potensielt kloteøydeleggjande fønikskrafta) som det blir gjort meir med enn eg ville venta, men kanskje mindre enn eg kunne håpa. Las òg Old Man Logan: Warzones!, som eg hadde hivd med på ei Finn-bestilling fordi den opphavlege Old Man Logan er knallbra og denne kvasioppfølgjaren hadde Brian Michael Bendis som manusforfattar, men den var diverre noko retningslaust møl, sannsynlegvis det svakaste eg har lese frå den kanten. Ikkje trur eg at eg ville fått meir ut av det om eg hadde lese resten av Warzones!-crossoveren, heller.

Dark Ark: The Complete Series av Cullen Bunn, Antonio Fuso, Jesus Harvás og Juan Doe. Eg har lese litt av Bunn, han er solid manusforfattar, så då eg såg denne i hylla på Outland i fjor la eg meg å lese meg opp om den på minnet. Den verka endå meir spanande etter litt research, så eg la den til på ynskjelista til jul. Fekk den ikkje, men oppdaga etterpå at omnibusen var byrja bli vanskeleg å få tak i, så då kjøpte eg den like gjerne sjølv. Djevelen vel seg ut ein mektig trollmann til å byggje ein hemmeleg ekstra ark som skal frakte alle verdas gruvsame monster og beist gjennom syndefloden. Boka lever nok aldri heilt opp til det strålande premisset, men det er likevel veldig underhaldande lesing!

The Third Testament, Book I: The Lion Awakes [Le Troisieme Testament: Marc ou Le Réveil du Lion] av Alex Alice og Xavier Dorison har eg vore nyfiken på lenge, periodemysterium med konspirasjonar og religiøs fanatisme. Kan ikkje sei bind 1 imponerte så veldig, men det gav heller ikkje avsmak, så me får sjå om eg fortset med bind 2 ein vakker dag lell.

Snubla over nok eit brukt bind, Ridder Goodwills eventyr: Aslors rige [Percevan: Le pays d'Aslop] av Xavier Fauche, Jean Léturgie og Philippe Luguy, og dette fortset med å småimponere. Seriøs sword & sorcery kledd i Lucky Luke / Astérix-aktig teiknestil og med tilhøyrande humoristisk sans. Beint freista til å jakte meg fram til heile serien ein dag.

Innimellom las eg ein haug av lausblader og previews frå Free Comic Book Day, som vanleg, ingenting skilte seg så ekstremt ut akkurat i år, diverre. Men kjøpte meg oppdatert på Avatar-teikneseriar sidan Outland hadde sin vanlege 20 % rabatt for Free Comic Book Day: The Bounty Hunter and the Trea Brewer (Faith Erin Hicks og Peter Wartman) var koseleg og småartig, men klarte ikkje heilt å fenge meg. Azula in the Spirit Temple av same team, derimot, tykte eg var solid, eit flott nytt kapittel om seriens beste skurk som må handtere å leve med konsekvensane av nederlaget sitt.
The Legend of Korra The Mystery of Penquan Island (Kiku Hughes og Alex Monik) var òg ganske bra, fint å få litt meir utdjuping av bakgrunnen til dei to brørne, og med eit slags minimysterium som rammeverk for å dra nytte av detektivkarrieren til storebroren.

Til slutt las eg Monstress: The Vow (Marjorie Liu og Sana Takeda), sekste bind av denne mørke fantasyserien, nok ein ting plukka opp på Outland medan rabatten pågjekk. Historia fortset med å vere engasjerande, spanande og imponerande kompleks, men eg merkar at eg ikkje klarar hugse alle karaktar og plottliner frå bind til bind når eg let det gå månadsvis mellom kvar gong eg kjøper eit nytt. Har diverre for mykje på leselista til å lese alle binda omatt kvar gong eg kjøper eit nytt, men kanskje eg berre lyt gjere det lell neste gong, om eg skal henge heilt med i svingane.

No følgjer snart nokre bind Kaya og Once and Future (kjøpt med same rabatt), samt Jeff Smiths tidlege Bone-prototyp-striper Thorn som ektefellen (stor Bone-tilhenger) fekk til gebursdagen frå meg og no har vandra over i min lesebunke. Og så skal eg lese The Wicked + The Divine, som eg las bind 1 og 2 av for ørten år sidan og no endeleg har gått og skaffa meg resten av.

På prosafronten er eg halvveges gjennom ein roman me fekk til jul, så blir det ein kort Malazan-visitt, og så siste ulesne julegåva før eg fortset med tjukkare Malazan-saker for fullt igjen. Men reknar med eg vil poste om det her straks eg faktisk har lese ferdig noko av det.