Hva leser du for tiden? II

[Asphyxiate]

I tillegg har eg ein laus avtale med ein tjommi om at eg skal lesa noko Tolkien viss han les noko Tidshjulet. Det kan bli ein interessant bytehandel!

Betyr dette at du ikke har lest noe av Tolkien? Hvis så er det vel ikke noe å måtte avtale å gjøre i en byttehandel og bare sette i gang.

[WoTle]

I tillegg har eg ein laus avtale med ein tjommi om at eg skal lesa noko Tolkien viss han les noko Tidshjulet. Det kan bli ein interessant bytehandel!

Betyr dette at du ikke har lest noe av Tolkien? Hvis så er det vel ikke noe å måtte avtale å gjøre i en byttehandel og bare sette i gang.

Først må eg definitivt lesa ferdig Tidshjulet, men etter det er Tolkien høgt på lista! Tolkien skulle eg eigentleg lesa uansett, bytehandelen er berre ei god unnskyldning til å få han til å lesa noko WoT, hahah

[Eerath]

Kanskje litt utenom topic, siden det ikke er direkte lesing, men lytting. Tenker jeg må inn og løpe litt i Tidshjulet igjen etterhvert og siden jeg har smått med tid til lesing ønsker jeg å prøve meg på lydbøker. Da kan jeg jo få unna litt mens jeg jobber eller trener. Har dere en anbefaling til lydbok-app som er verdt å abonnere på?

[WoTle]

Dei har Tidshjulet på Audible! Viss du er sjørøvar går det forsåvidt òg an å bruka gratisappen Smart AudioBookPlayer til å spela av bøkene (kjenner til folk som har lasta dei ned på piratebay)

[Loki]

Må vere veldig annleis å lese Tolkien for fyrste gong i ei verd der 'alle' har sett filmadapsjonane -- for ikkje å snakke om for deg som har lese Tidshjulet som (i bok 1 i alle fall) eksplisitt forsøker å vere laga over same lest. Kryssar fingrane for at dens eigen suksess ikkje underminerer lesverdigheita for deg, sidan mykje fort kan verke i overkant kjent og føreseieleg når det har gitt opphav til hundre tropar og etterlikningar etterpå. Men Tolkien skriv jo veldig bra, då, så forhåpentlegvis er han ikkje fullt så sårbar for sånt som mange andre innflytelsesrike fiksjonsverk.

Eg har òg høyrt mykje bra om Ravneringene-trilogien til Siri Pettersen.

Sei ifrå viss du les den og vil tilrå eller ei, eg plukka opp fyrsteboka brukt tidlegare i år, men for augneblinken vansmektar den nok i lesehylla med (bokstaveleg talt) hundre andre ting.

[Asphyxiate]

Da har jeg endelig blitt ferdig med The Broken Earth-trilogien til N.K. Jemisin, en av de siste 10 årenes mest bejublede fantasy bokserier og den eneste som har vunnet Hugo-prisen tre år på rad for alle tre bøker.

Jeg har jo kommentert tidligere i denne tråden at det har tatt meg tid å lese trilogien, som ikke egentlig er så lang (hver bok er på ca. 400 sider), og at jeg har slitt med å bli slukt av historien. Kanskje jeg forventet for mye, kanskje jeg forventet meg noe annerledes enn hva jeg fikk servert, fordi dette er helt klart en annerledes fantasy-serie som er like mye en post apokalyptisk historie med snev av science fiction som ren fantasy. Nå er ikke fantasy begrenset til LOTR-type fantasy, men jeg forventet ikke ikke hva jeg fikk.

Verden Jemisin har skapt er mangfoldig, men en tydelig lore - som kanskje aldri forklares helt, men som vi stadig får større biter av utover i serien. I bok 1 kastes vi inn uten mye forklaringer og massevis av rare ord og uttrykk. Dette føles jo fremmed, men hvis man har lest en del fantasy, så er det jo ikke så uvanlig. Det er også en hendig ordliste bakerst i hver av bøkene som forklarer de mest sentrale ordene og uttrykkene.

Jo mer vi får vite om verden og bakgrunnshistorien, jo mer liker jeg det. Jeg leser på nettet at folk stort sett liker bok 1 (The fifth season) best, og at bok 2 er den dårligste. Jeg er faktisk ikke helt enig. Jeg liker faktisk serien bedre og bedre for hver bok. Etter bok 1 var jeg ikke sikker på om jeg ville fortsette, men hadde jo kjøpt inn hele serien i et bokssett, så jeg tvang meg videre. Og det angrer jeg ikke på

Noe annet som gjorde dette til en annerledes leseropplevelse er hvordan Jemisin veksler mellom ulike POV, både innad i de ulike bøkene og fra bok til bok. Det er en hovedperson hele veien, men vi får flere POV-er etter hvert. Jemisin leker seg også med språket. Språket er veldig muntlig med utbrudd og andre virkemidler som man ikke vanligvis finner i fantasy. Det er forfriskende etter hvert som man venner seg til det, men kan være en liten baug å komme forbi.

Spoiler

Det skal sies at grunnen til denne muntlige skrivemåten, er hvem/hva som faktisk forteller historien og at dette faktisk er en fortelling av en av de vi møter i serien.

Dermed klarer Jemisin å skape en mystikk og en undring på hva som faktisk skal skje, selv om det kanskje ikke er så innmari smart som Jemisin kanskje tror. Og der mener jeg at seriens største svakhet ligger: Den er for smart for sitt eget beste. Det er ikke så komplisert eller så nyskapende det fremstår som - i hvert fall i følge mange anmeldelser!

Det skal også nevnes at Jemisin klarer å bake inn mange andre temaer på en god måte her, som kanskje er viktigere enn den faktiske historien som fortelles: Mor-datter-forhold; diskriminering, rasisme, undertrykkelse, samfunnsinndeling og urettferdighet - OG kampen mot dette; og særlig: Forholdet mellom mennesket og natur. Jeg leser serien som en skarp kritikk av hva vi gjør med kloden vår, altså klimakrisa!

Jeg ser og forstår dermed hvorfor The Broken Earth-trilogien er så bejublet og anerkjent. Den er et frisk pust. Den er godt fortalt, hvis man liker stilen til Jemisin. Samtidig sitter jeg igjen denne desember-formiddagen uten å være helt solgt. Det er sjeldent jeg virkelig, virkelig, virkelig føler jeg må lese videre. Tidvis har jeg måttet tvinge meg til å ta opp boka jeg holder på med - og siden høstferien har jeg tvunget meg til å lese 20-30 sider hver dag. Men da har også flyten kommet, og da blir det faktisk bedre. Anbefales, men vær forberedt på at den er annerledes og kan oppleves forvirrende - og er ikke i nærheten av å være så fantastisk alle skal ha den til å være

[Loki]

Tusen takk for grundig og interessant vurdering! Eg må sei at det du seier om at sterke tema blir brukt bra, men kanskje set sjølve historia litt i skuggen rimer godt med inntrykket eg hadde av fyrsteboka i serien (og, skjønt i langt mindre grad, av den andre boka eg har lese av Jemisin, The Hundred Thousand Kingdoms). Så då tek eg di oppleving til å tyde at bok 2 og 3 er meir av det same som bok 1, på både godt og vondt?

[Asphyxiate]

Ja, men med stadig mer undersøkelse av denne verdenens bakgrunnshistorie og kanskje ikke den samme "hva er det egentlig som skjer"-følelsen man kanskje satt med gjennom førsteboka.

[Loki]

Hadde eigentleg ikkje den kjensla så veldig mykje, så det høyrest for så vidt ut som eit godt byte.

[Asphyxiate]

Da er vi forskjellige. Hun brukte jo ikke så mye tid på verdensbygging og forklaring i bok 1, men ting mer og mer klart utover i serien. Synes jeg.

[Loki]

Hm, eg meinte at eg ikkje hadde så mykje 'kva er det eigentleg som skjer?'-kjensle fordi det meste var ganske tydeleg mht. sjølve historia som utspelte seg. Viss du meinte i vidare forstand -- 'kva er det eigentleg som har skjedd' i verda der generelt for å nå situasjonen karakterane no er i, så er eg einig i at ho heldt det vagt. Så difor ville eg sett pris på meir tid på forklaring og verdsbygging i bok 2 og 3.

[Asphyxiate]

Aaah ok, da tror jeg vi er enige - og det er det som skjer: Hvorfor er denne verden som den er, blir gradvis oppklart - men da blir også mer av verden i hovedhistoriens tidspunkt mer forståelig også

[Loki]

Jepp, det var slik eg forstod deg -- orsak at eg var så uklar då eg svara fyrste gongen!

[Deschain]

Hei på dere! Siden sist har jeg gitt opp hele Elena Ferrante. Legger 50/50 skyld på henne og oversetter. Klarer ikke investere følelser i noen av karakterene, samtidig som handlinga gir meg nada. Sjelden jeg gir opp bøker underveis, men skildringa av italienske jentunger med gutteproblemer og første menstruasjon gir meg dessverre ikke så mye.

Fullførte «Mitt abruzzo» av Per Petterson. Likte refleksjonene hans rundt diverse litteratur, men skildringer av hverdagen hans var ikke like spennende. Deretter leste jeg «lord of the flies» for første gang. Helt ok bok, men kom nok litt «late to the party», i og med at såpass mye litteratur er inspirert av denne boka, noe som gjør at man sitter igjen med «dette har jeg lest før»-følelsen.

Idag gjorde jeg meg ferdig med Ken Follets nyeste mursteinroman «Never», som omhandler muligheten for tredje verdenskrig. Setter pris på research og plot, men karakterene hans er så cheesy at jeg til tider fikk gåsehud. Føltes på mange måter som en sesong av «Homeland». Dessverre uten Carrie Mathison, noe som gjorde at boka fikk mindre impact enn den kunne ha hatt Legger vurderingen av den på en 3/5, der den med bedre karakterer og prosa, lett ville havnet på en 5/5.

Nå går jeg i gang med en kontroversiell murstein, med en SS-offiser som hovedkarakter! Nemlig «de velvillige». Kritisert av amerikanske kritikere, hyllet av franske. Gleder meg!

[Asphyxiate]

Har kommet så smått i gang med Mythos av Stephen Fry, etter anbefaling av Loki her på forumet. 60 sider inn, ferdig med krigen mellom titanene og de olympiske gudene. Gøy, godt skrevet - og helsikes mange navn