holder på med gymprosjekt, men har litt problemer med å finne fram til informasjon. spørsmålet er: "hva skjer i musklene/kroppen når man trener styrke over tid?"
så langt har jeg skrevet: "Når man trener utholdende styrke over tid, vil kroppen reagere på belastningen ved å arbeide for å gjøre musklene større, så de kan romme mer glykogen, og dermed øke utholdenheten."
men det er satt av en hel side til det sprøsmålet, så... noen som kan hjelpe meg? ceres?
litt hjelp..?
Moderators: Lothair Mantelar, Sauegjeteren
-
Stine
- Den Fortapte
- Posts: 855
- Joined: Sun May 29, 2005 11:50
- Location: Second star to the right, then straight on 'till morning!
litt hjelp..?
tja, jo, kanskje det.
sitter for den blå ajah.
sitter for den blå ajah.
Når du trener brytes musklene ned, etter trening bygges musklene opp igjen over en todagers periode. Musklene blir da også større og sterkere, rommer mer glykogen som du sier.
Jeg kan ikke så mye om det, men du kan finne utrolig mange gode artikkler og god informasjon på disse sidene
www.iform.no - liker denne best
www.trim.no
kommer ikke på flere akkurat nå, men har ganske mange linker på en annen pc.
Jeg kan ikke så mye om det, men du kan finne utrolig mange gode artikkler og god informasjon på disse sidene
www.iform.no - liker denne best
www.trim.no
kommer ikke på flere akkurat nå, men har ganske mange linker på en annen pc.
Re: litt hjelp..?
Stine wrote:... noen som kan hjelpe meg? Ceres?
Vel, jeg føler meg kallet...
Du stiller et veldig komplekst spørsmål, og det minner meg om at jeg burde repetert muskelfysiologien før påskeferien er over, men tror nok ikke jeg gidder desverre... 70 sider... Endelig sol i oslo...
Men - som sagt - et komplekst spørsmål, og det svaret du gir er fullt av halve sannheter, modifisert slik at det kan gjøres enklere å forstå. Og jeg anbefaler deg til å holde deg på det nivået - altså det nivået du finner på artiklene til kjetil og i gymboka di. Dersom du vil vite litt mer, les videre:
Skjelettmusklaturen vår er såkalt "tverrstripet" musklatur. (Skiller seg i så måte fra "glatt musklatur" som man finner f.eks i blodårer og involler av ymse slag, og "hjertemusklatur" som er en blandingstype som man finner i hjertet - suprise...). Den tverrstripede musklaturen er tverrstripet fordi hver eneste muskelfiber (en muskel = mange muskel fibre i en bunt) er bygd opp av mindre enheter, og den minste av disse enhetene kalles en "sarkomer." Veggene i enheten kan sees som bånd og gir tverrstripningen i musklaturen i mikroskopet - ergo navnet. Altså: Man har vegger som to streker, og ut i fra disse veggene henger filamenter - myosin filamenter. I mindten, mellom myosinfilamentene, er det aktinfilamenter, en annen type. Når musklene får beskjed av nerven om å trekke seg sammen oppstår det en influx av Ca2+ ioner som - netto resultat - avdekker myosinhoder som kan fungere som tverrbindinger og hekte seg til aktinfilamentene i midten, og forkorte sarkomeren (fra begge sider). Dette blir lettere å se for seg dersom man har noen tegninger og slikt, men har ikke noen liggene her og nå, så... )
Når man trener kan man ikke danne nye muskelfibre - alle mennesker har et visst antall fibre de er født med. Man kan imidlertid gjøre fibrene sterkere ved å øke antall myosinhoder som kan interagere med aktinfilamentene. Og dersom man må ha flere hoder, må man også ha mer energi - glykogen - som kan omdannes til ATP som sørger for å holde systemet i gang. (Forenkling, selvsagt). Glykogen binder vann, og ergo vokser muskelen en del i størrelse, mer enn fibrene i seg selv. Som Kjetil sa over så skades muskelen først, og så reparer eller regenerer muskelvevet og blir sterkere. Når dette er sagt, så er jeg ingen treningsekspert, og jeg vet ikke nok til at du bør sitere meg.
Som sagt - du bør holde deg på det nivået du la deg på i starten, når man graver seg dypere ned tenderer stoffet til å bli ditto mye vanskeligere. Jeg har ikke fullstendig oversikt, men dette er hva jeg tror jeg husker uten å gidde å gå og slå det opp eller noe. Anbefaler imidlertid å bruke gymboka.
Urban tilværelse
-
Stine
- Den Fortapte
- Posts: 855
- Joined: Sun May 29, 2005 11:50
- Location: Second star to the right, then straight on 'till morning!
i gymboka stod det fint lite... men jeg tror du har rett i at jeg bør holde meg på et forenklet nivå, ja. antakelig hadde ikke gymlæreren skjønt en dritt av det der, og trodd jeg hadde funnet på alt sammen. 
men altså. hvis du har masse tid å ikke bruke på noenting, kan du gjerne lese gjennom det jeg har skrevet til nå, og se om har forstått noe, eller om det hele bare er tulleball. :
Hva skjer i kroppen/musklene over tid?:
Når du trener, bruker musklene kjemikaliet ATP (adenosine triphosphate) som energikilde. Det er et molekyl som kan lagre store mengder energi til kortsiktig bruk. For å produseree ATP, trenger kroppen:
• Oksygen, som er nødvendig for produksjonen
• Å kvitte seg med biprodukter de kjemiske reaksjonene skaper (f. Eks. CO2 og melkesyre)
• Å kvitte seg med varme
For å fortsette å jobbe, må kroppen hele tiden lage mer ATP. Hvis kroppen ikke får de tre tingene, stopper produksjonen. Da blir du utslitt, og må etterhvert avslutte treningen.
En muskelcelle har en liten mengde ATP som kan brukes umiddelbart. Når denne er brukt opp, må det dannes mer ATP raskt. Derfor inneholder muskelcellene en fosfatgruppe med mye energi, som sitter på kreatinfosfat. Fosfatgrupppen blir revet av kreatinfosfatet ved hjelp av et enzym (kreatin kinase), og omdannes til ATP. Når musklene fortsetter å jobbe, går kroppen etterhvert tom for kreatinfosfat også.
Musklene har også store reserver av et komplekst karbohydrat som heter glykogen. Glykogen er en kjede av glykosemolekyler. Cellene splitter glykogen til glukose, og bruker så anaerob forbrenning (uten oksygen) til å lage ATP og et biprodukt som heter melkesyre av glukosen.
Denne prosessen tar mye lenger tid enn fosfatsystemet, og kan også bare lage en begrenset mengde ATP.
Etter omtrent to minutter med trening, vil kroppen begynne å sende ut oksygen til de arbeidende musklene. Med oksygen, kan glukose bli brutt ned til karbondioksid og vann i en prosess som kalles aerob respirasjon. Glukosen kan komme fra gjenværende glykogen i musklene, nedbrytning av glykogen i leveren, eller fra mat i tarmsystemet.
Aerob respirasjon kan også bruke fettsyrer fra fettreserver til å lage ATP, men karbohydrater brukes først.
Som man da skjønner, er glykogen veldig viktig for at musklene skal holde ut lengst mulig. Når man trener styrke, kraft og utholdenhet, muskelfibrene forstørret. Muskelfibrene blir større ved å inneholde mer muskelproteiner. Det får de ved å lage nye proteiner, og ved å senke nedbrytningen av eksisterende proteiner. Når muskelfibrene er større, får de plass til mer glykogen. Da vil de bli mer utholdende, fordi glykogen trengs for at musklene skal kunne jobbe.
men altså. hvis du har masse tid å ikke bruke på noenting, kan du gjerne lese gjennom det jeg har skrevet til nå, og se om har forstått noe, eller om det hele bare er tulleball. :
Hva skjer i kroppen/musklene over tid?:
Når du trener, bruker musklene kjemikaliet ATP (adenosine triphosphate) som energikilde. Det er et molekyl som kan lagre store mengder energi til kortsiktig bruk. For å produseree ATP, trenger kroppen:
• Oksygen, som er nødvendig for produksjonen
• Å kvitte seg med biprodukter de kjemiske reaksjonene skaper (f. Eks. CO2 og melkesyre)
• Å kvitte seg med varme
For å fortsette å jobbe, må kroppen hele tiden lage mer ATP. Hvis kroppen ikke får de tre tingene, stopper produksjonen. Da blir du utslitt, og må etterhvert avslutte treningen.
En muskelcelle har en liten mengde ATP som kan brukes umiddelbart. Når denne er brukt opp, må det dannes mer ATP raskt. Derfor inneholder muskelcellene en fosfatgruppe med mye energi, som sitter på kreatinfosfat. Fosfatgrupppen blir revet av kreatinfosfatet ved hjelp av et enzym (kreatin kinase), og omdannes til ATP. Når musklene fortsetter å jobbe, går kroppen etterhvert tom for kreatinfosfat også.
Musklene har også store reserver av et komplekst karbohydrat som heter glykogen. Glykogen er en kjede av glykosemolekyler. Cellene splitter glykogen til glukose, og bruker så anaerob forbrenning (uten oksygen) til å lage ATP og et biprodukt som heter melkesyre av glukosen.
Denne prosessen tar mye lenger tid enn fosfatsystemet, og kan også bare lage en begrenset mengde ATP.
Etter omtrent to minutter med trening, vil kroppen begynne å sende ut oksygen til de arbeidende musklene. Med oksygen, kan glukose bli brutt ned til karbondioksid og vann i en prosess som kalles aerob respirasjon. Glukosen kan komme fra gjenværende glykogen i musklene, nedbrytning av glykogen i leveren, eller fra mat i tarmsystemet.
Aerob respirasjon kan også bruke fettsyrer fra fettreserver til å lage ATP, men karbohydrater brukes først.
Som man da skjønner, er glykogen veldig viktig for at musklene skal holde ut lengst mulig. Når man trener styrke, kraft og utholdenhet, muskelfibrene forstørret. Muskelfibrene blir større ved å inneholde mer muskelproteiner. Det får de ved å lage nye proteiner, og ved å senke nedbrytningen av eksisterende proteiner. Når muskelfibrene er større, får de plass til mer glykogen. Da vil de bli mer utholdende, fordi glykogen trengs for at musklene skal kunne jobbe.
tja, jo, kanskje det.
sitter for den blå ajah.
sitter for den blå ajah.
Hvem har vel ikke masse tid til å bruke på på noenting?Stine wrote:i gymboka stod det fint lite... men jeg tror du har rett i at jeg bør holde meg på et forenklet nivå, ja. antakelig hadde ikke gymlæreren skjønt en dritt av det der, og trodd jeg hadde funnet på alt sammen.
men altså. hvis du har masse tid å ikke bruke på noenting, kan du gjerne lese gjennom det jeg har skrevet til nå, og se om har forstått noe, eller om det hele bare er tulleball. :
Vel - jeg er glad i å kritisere, det vet du da vel!
Men men... Jeg synes stort sett det var en veldig fin gjennomgang av energiforbruket i musklene. Dog jeg forstår ikke hva f*** læreren din ønsker at du skal lære dette så grundig. Jeg har et par ting å utsette, men stort sett - VELDIG BRA! Du bør legge ved en graf der du setter tid på x-aksen og energiforbruk i kJ eller hva som helst på y-aksen og på den måten gjøre sammenhengen tydeligere for det utrenede øye... Dette skurrer litt - hvorfor har du ikke her satt opp glukose? Det er jo opprinnelsen til ATP... Man har glukose, deretter aerob forbrenning til Acetyl-CoA som igjen går inn i Krebbs Syklus, og i en del av disse reaksjone overføres fosfatgrupper fra molekyler til andre, og ATP dannes. Glukosen ender opp som CO2 og H2O. Dersom man prater om anaerob forbrenning får man langt mindre ATP, og - som du sier - laktat som "avfallsprodukt." (Dersom du er nysgjerrig på hakene så er det en annen historie...)Stine wrote: Hva skjer i kroppen/musklene over tid?:
Når du trener, bruker musklene kjemikaliet ATP (adenosine triphosphate) som energikilde. Det er et molekyl som kan lagre store mengder energi til kortsiktig bruk. For å produseree ATP, trenger kroppen:
• Oksygen, som er nødvendig for produksjonen
• Å kvitte seg med biprodukter de kjemiske reaksjonene skaper (f. Eks. CO2 og melkesyre)
• Å kvitte seg med varme
Men altså - man må ha produksjonsmateriale, en gunstig pH og en gunstig temperatur. (Oksygen er nødvendig for elektrontransportkjeden i mitokondriene som holder enzymene i rett redoks-tilstand. Altså viktig også).
Har gjort noen endringer her ser du... Er også litt småkritisk til din siste setning, men jeg er ikke helt sikker på hva jeg ville skrevet i stedenfor... Det er nemlig en begrenset mengde glykogen lagret i musklaturen... Hm... Ikke glykogenet i seg selv som gjør musklene mer utholdne, det er proteinene... Hm...Stine wrote: For å fortsette å jobbe, må kroppen hele tiden lage mer ATP. Hvis kroppen ikke får de tre tingene, stopper produksjonen. Da blir du utslitt, og må (etterhvert -> straks) avslutte treningen.
En muskelcelle har en viss mengde ATP som brukes umiddelbart. Når denne er brukt opp, må det dannes mer ATP raskt. Derfor inneholder muskelcellene en fosfatgruppe med mye energi, som sitter på kreatinfosfat. Fosfatgrupppen blir revet av kreatinfosfatet ved hjelp av et enzym (kreatin kinase), og omdannes til ATP. Når musklene fortsetter å jobbe, går kroppen etterhvert tom for kreatinfosfat også.
Musklene har også store reserver av et komplekst karbohydrat som heter glykogen. Glykogen er en kjede av glykosemolekyler. (Cellene-> enzymer i cellene) splitter glykogen til glukose, og bruker så anaerob forbrenning (uten oksygen) til å lage ATP og et biprodukt som heter melkesyre=laktat av glukosen.
Denne prosessen tar mye lenger tid enn kreatinfosfatsystemet, og kan også bare lage en begrenset (-> en lite effektiv prosess) mengde ATP.
Etter omtrent to minutter med trening, vil kroppen begynne å sende ut oksygen til de arbeidende musklene. Med oksygen, kan glukose bli brutt ned til karbondioksid og vann i en prosess som kalles aerob respirasjon. Glukosen kommer fra gjenværende glykogen i musklene, nedbrytning av glykogen i leveren, eller fra mat(karbohydrater) fra tarmsystemet som taes opp i blodet.
Aerob respirasjon kan også bruke fettsyrer fra fettreserver til å lage ATP, men karbohydrater brukes først. (Fettforbrenning gir svært langsomme musker - snakk med f.eks Jens Arne Svartedal og hvordan han opplevde å møte veggen i femmila i holmenkollen i år.)
Som man da skjønner, er glykogen veldig viktig for at musklene skal holde ut lengst mulig. Når man trener styrke, kraft og utholdenhet, muskelfibrene forstørret. Muskelfibrene blir større ved å inneholde mer muskelproteiner. Det får de ved å lage nye proteiner, og ved å senke nedbrytningen av eksisterende proteiner. Når muskelfibrene er større, får de plass til mer glykogen. Da vil de bli mer utholdende, fordi glykogen trengs for at musklene skal kunne jobbe.
Urban tilværelse
Eg hugser jo skremmande lite av treningslæra, men har kanskje ein og annan ting å tilføye. Er kanskje ikkje so viktig alt, og noko visste du kanskje, men eg seier det likevel.
Den anaerobe fasen av energidanning etter at CP har gjort sitt, kjem vel fordi aerob forbrenning ikkje klarer å kome i gang raskt nok til å dekke det store energibehovet ved byrjinga av ein aktivitetsperiode.
Anaerob forbrenning, eller spalting av glukose til energi og mjølkesyre, skjer elles berre når intensitetsnivået er so høgt at aerob forbrenning ikkje kan gi nok energi. Den anaerobe terskelen ligg ved eit intensitetesnivå på rundt 70% (trur eg, hugser ikkje det nøyaktig) av maks oksygenopptak, men denne grensa kan ein flytte til eit høgare punkt på prosentskalaen ved trening. (Det vil då gjere at ein kan halde eit høgare intensitetsnivå utan å verte stiv.)
Anaerob forbrenning er forsovidt mykje mindre effektivt enn aerob forbrenning, då mykje mindre av glykogenet vert brukt til å omdanne ADP til ATP. Ceres nemnte dette og.
Når det gjeld den siste setninga, so vil større glykogenlagre føre til betre uthald, då kroppen kan halde på lengre utan å måtte fylle opp lagra. Det er ikkje glykogenet som gjer musklane uthaldande nei, men glykogenet er ei føresetnad for å kunne drive aktivitet, og meir glykogen vil gjere at ein kan vere i aktivitet over lengre tid. Me har ca. 300-500g glykogen lagra i musklane, og noko i levra (var det rundt 90g kanskje?), og dette varer i ca. ein time med relativt høg intensitet, om det eg hugser er rett. (Noko som ikkje er sikkert, er som sagt litt rusten...)
Om eg hugser rett, vert kreatinfosfatet brukt opp i løpet av 5-6 sekund med full innsats.Stine wrote:En muskelcelle har en liten mengde ATP som kan brukes umiddelbart. Når denne er brukt opp, må det dannes mer ATP raskt. Derfor inneholder muskelcellene en fosfatgruppe med mye energi, som sitter på kreatinfosfat. Fosfatgrupppen blir revet av kreatinfosfatet ved hjelp av et enzym (kreatin kinase), og omdannes til ATP. Når musklene fortsetter å jobbe, går kroppen etterhvert tom for kreatinfosfat også.
Den energien ATP gjer frå seg til musklane, er eit resultat av at bindinga mellom to av fosfatatoma vert broten. Det er ei høgenergibinding, og gjer dermed frå seg mykje energi. Resultatet er ADP (adenosin diphosphate) og eit fritt fosfatatom. Når det vert "danna ATP", byggjer ein eigentleg berre opp att ADP til ATP.Stine wrote:Musklene har også store reserver av et komplekst karbohydrat som heter glykogen. Glykogen er en kjede av glykosemolekyler. Cellene splitter glykogen til glukose, og bruker så anaerob forbrenning (uten oksygen) til å lage ATP og et biprodukt som heter melkesyre av glukosen. Denne prosessen tar mye lenger tid enn fosfatsystemet, og kan også bare lage en begrenset mengde ATP.
Etter omtrent to minutter med trening, vil kroppen begynne å sende ut oksygen til de arbeidende musklene. Med oksygen, kan glukose bli brutt ned til karbondioksid og vann i en prosess som kalles aerob respirasjon. Glukosen kan komme fra gjenværende glykogen i musklene, nedbrytning av glykogen i leveren, eller fra mat i tarmsystemet.
Aerob respirasjon kan også bruke fettsyrer fra fettreserver til å lage ATP, men karbohydrater brukes først.
Den anaerobe fasen av energidanning etter at CP har gjort sitt, kjem vel fordi aerob forbrenning ikkje klarer å kome i gang raskt nok til å dekke det store energibehovet ved byrjinga av ein aktivitetsperiode.
Anaerob forbrenning, eller spalting av glukose til energi og mjølkesyre, skjer elles berre når intensitetsnivået er so høgt at aerob forbrenning ikkje kan gi nok energi. Den anaerobe terskelen ligg ved eit intensitetesnivå på rundt 70% (trur eg, hugser ikkje det nøyaktig) av maks oksygenopptak, men denne grensa kan ein flytte til eit høgare punkt på prosentskalaen ved trening. (Det vil då gjere at ein kan halde eit høgare intensitetsnivå utan å verte stiv.)
Anaerob forbrenning er forsovidt mykje mindre effektivt enn aerob forbrenning, då mykje mindre av glykogenet vert brukt til å omdanne ADP til ATP. Ceres nemnte dette og.
Det er kanskje ikkje heilt nødvendig, men eg ville skrive meir detaljert kva i musklane som vert større, jfr. innlegget til Ceres om aktin- og myosinfilament.Stine wrote:Som man da skjønner, er glykogen veldig viktig for at musklene skal holde ut lengst mulig. Når man trener styrke, kraft og utholdenhet, muskelfibrene forstørret. Muskelfibrene blir større ved å inneholde mer muskelproteiner. Det får de ved å lage nye proteiner, og ved å senke nedbrytningen av eksisterende proteiner. Når muskelfibrene er større, får de plass til mer glykogen. Da vil de bli mer utholdende, fordi glykogen trengs for at musklene skal kunne jobbe.
Når det gjeld den siste setninga, so vil større glykogenlagre føre til betre uthald, då kroppen kan halde på lengre utan å måtte fylle opp lagra. Det er ikkje glykogenet som gjer musklane uthaldande nei, men glykogenet er ei føresetnad for å kunne drive aktivitet, og meir glykogen vil gjere at ein kan vere i aktivitet over lengre tid. Me har ca. 300-500g glykogen lagra i musklane, og noko i levra (var det rundt 90g kanskje?), og dette varer i ca. ein time med relativt høg intensitet, om det eg hugser er rett. (Noko som ikkje er sikkert, er som sagt litt rusten...)
Det er mye rett der, ja, Incanus. Det jeg var litt usikker på angående siste setning var dette med at dersom man bygger opp musklene og får flere potensielle tverrbroer (hoder) så brukes vel mer glykogen også? Altså må man ha mer glykogen fordi muskelen er "større"? (Da blir jo ikke lageret av glygoen avgjørende...) Omlag en time med høy aktivitet skulle vel stemme godt, det samme med omlag 70 prosent. Jeg vet ikke helt hvordan forskjellen mellom trente og utrente er her... Jeg har aldri hatt treningslære dirkete, bare muskelfysiologi...
Urban tilværelse
Merkeleg at eg ikkje reagerte på dette i stad:
Akkurat når det gjeld uthald, so har storleiken på musklane lite eller ingenting å seie, men evna muskelen har til å arbeide lenge. Folk har ulike typar fibre i musklane sine, der nokre (kalla type I) er svært uthaldande, men lite eksplosive og relativt svake, medan andre er sterke og eksplosive, men lite uthaldande (type IIb). Det finst og ein "mellomtype" - type IIa - som er ganske uthaldande og samtidig relativt sterk. Type I finn ein hjå atletar i utprega uthaldsidrettar, som maraton, langrenn (ikkje sprint) o.l., medan type IIb er vanleg i idrettar som krev styrke og/eller eksplosivitet, som t.d. vektløfting og sprint (100m).
Det var ein tabell med forskjellane på desse i TRL-boka, men den har eg ikkje akkurat pugga... Ein av forskjellane er at type I-fibrar har ein høgare konsentrasjon av myoglobin (som fraktar oksygen innad i musklane) enn type IIa og IIb, men det var mange fleire. Type I-fibrar har mykje betre evne til aerob energidanning, medan type II-fibrar er betre på anaerob energidanning. [edit]Kom på ein liten ting til: Det finst anaerobe og aerobe enzym, som er med på å gjere energidanning på dei ulike måtane enklare for musklane. Dei ulike fibertypane har ulik konsentrasjon av desse. Ein kan auke mengda av dei ved å trene, men om ein trener uthald vil det berre verte meir aerobe enzym, medan dei anaerobe enzyma vil minke. Vice versa ved styrketrening/ekspolsiv trening.[/edit]
Ved store mengder trening er det mogleg å få til fiberovergangar, det vil seie at fiberen endrer karakteristikk frå å vere t.d. ein type I-fiber til å verte type IIa, eller type IIb til IIa. Det er ikkje mogleg med slike overgangar mellom alle fibertypane, men eg trur dei to eg nemnte har vorte påvist.
Den siste setninga der vert dermed rett dersom ein ser isolert på glykogenmengda, då ei større glykogenmengd vil gjere at ein kan halde på lengre. Men det er lite vits å trene styrke for å få større glykogenlager, og slik større uthald. Det vil ikkje fungere, for om ein trener styrke vil ein få dårlegare uthald.
Det siste eg kan seie, før eg går å ser resten av Harry Potter, er at noko som kanskje er viktigare enn akkurat kor mykje glykogen ein kan lagre, er å passe på at lagra er fulle før ein byrjer på ein seriøs aktivitet (trening/konkurranse). Det å ete riktig mengde og riktig type mat, til riktig tid før og etter trening er svært viktig. Under lange økter (som t.d. ein Birkebeiner eller eit maraton) må ein fylle opp glykogenlagra undervegs, då dei vil gå tomme på vegen. Banan, loff og energidrikk er bra. Det er òg viktig å få i seg eit skikkeleg karbohydratrikt måltid relativt kort tid etter økta, då det vil betre restitusjonen, om ein fyller opp att glykogenlagra raskt.
Akkurat når det gjeld uthald, so har storleiken på musklane lite eller ingenting å seie, men evna muskelen har til å arbeide lenge. Folk har ulike typar fibre i musklane sine, der nokre (kalla type I) er svært uthaldande, men lite eksplosive og relativt svake, medan andre er sterke og eksplosive, men lite uthaldande (type IIb). Det finst og ein "mellomtype" - type IIa - som er ganske uthaldande og samtidig relativt sterk. Type I finn ein hjå atletar i utprega uthaldsidrettar, som maraton, langrenn (ikkje sprint) o.l., medan type IIb er vanleg i idrettar som krev styrke og/eller eksplosivitet, som t.d. vektløfting og sprint (100m).
Det var ein tabell med forskjellane på desse i TRL-boka, men den har eg ikkje akkurat pugga... Ein av forskjellane er at type I-fibrar har ein høgare konsentrasjon av myoglobin (som fraktar oksygen innad i musklane) enn type IIa og IIb, men det var mange fleire. Type I-fibrar har mykje betre evne til aerob energidanning, medan type II-fibrar er betre på anaerob energidanning. [edit]Kom på ein liten ting til: Det finst anaerobe og aerobe enzym, som er med på å gjere energidanning på dei ulike måtane enklare for musklane. Dei ulike fibertypane har ulik konsentrasjon av desse. Ein kan auke mengda av dei ved å trene, men om ein trener uthald vil det berre verte meir aerobe enzym, medan dei anaerobe enzyma vil minke. Vice versa ved styrketrening/ekspolsiv trening.[/edit]
Ved store mengder trening er det mogleg å få til fiberovergangar, det vil seie at fiberen endrer karakteristikk frå å vere t.d. ein type I-fiber til å verte type IIa, eller type IIb til IIa. Det er ikkje mogleg med slike overgangar mellom alle fibertypane, men eg trur dei to eg nemnte har vorte påvist.
Den siste setninga der vert dermed rett dersom ein ser isolert på glykogenmengda, då ei større glykogenmengd vil gjere at ein kan halde på lengre. Men det er lite vits å trene styrke for å få større glykogenlager, og slik større uthald. Det vil ikkje fungere, for om ein trener styrke vil ein få dårlegare uthald.
Det siste eg kan seie, før eg går å ser resten av Harry Potter, er at noko som kanskje er viktigare enn akkurat kor mykje glykogen ein kan lagre, er å passe på at lagra er fulle før ein byrjer på ein seriøs aktivitet (trening/konkurranse). Det å ete riktig mengde og riktig type mat, til riktig tid før og etter trening er svært viktig. Under lange økter (som t.d. ein Birkebeiner eller eit maraton) må ein fylle opp glykogenlagra undervegs, då dei vil gå tomme på vegen. Banan, loff og energidrikk er bra. Det er òg viktig å få i seg eit skikkeleg karbohydratrikt måltid relativt kort tid etter økta, då det vil betre restitusjonen, om ein fyller opp att glykogenlagra raskt.
Last edited by Torbjørn on Sun Apr 16, 2006 10:14, edited 1 time in total.
Note to self: Les litt meir nøye før ein uttalar seg, og svar på det som eigentleg er spørsmålet...
Uthaldstrening og styrketrening er to forskjellige ting, og kva kategori uthaldande styrke kjem under, strides dei lærde om. Når ein trener uthaldande styrke bruker ein kanskje noko dei same metodane som ved vanleg styrketrening, men ein har mykje lågare belastning og mange fleire repetisjonar. Difor kan ein kalle jogging for uthaldande styrke for beinmuskulaturen, då dette har låg belastning (kroppsvekt) og mange repetisjonar. Men nok om det, tilbake til det opprinnelege spørsmålet:
"Hva skjer i musklene/kroppen når man trener styrke over tid?"
Kva som skjer i musklane når ein trener styrke, avheng av korleis ein trener. Det finst to hovudmåtar å trene på, som begge gjer ein større styrke, men på ulike måtar. Eg skildrer fyrst dei to ulike måtane, og so kva slags resultat dei gjev.
Ein liten ting fyrst:
1RM = 1 repetisjon maksimum, altso det absolutt maksimale ein klarer å løfte i ei gitt øving, som t.d. benkpress. All styrketrening ("seriøs" trening, med vekter) vert lagt opp etter kva 1RM ein person har i ulike øvingar.
1. Maksimal styrketrening eller 1RM-trening.
Maksimal styrketrening går ut på å ha ei belastning på 85-100% av 1RM. Det vil seie, at om din 1RM i benkpress er 100kg, skal du trene med 85-90kg på vektstanga (100% er eigentleg berre for testing av 1RM). Ein skal alltid ha so høgt tempo ein klarer, i 1-5 repetisjonar over fleire serier.
2. Trening for å auke muskeltverrsnitt eller pumping.
Denne har ei belastning på 60-85% av 1RM, lågt og konstant (kontrollert) tempo i 10-15 repetisjonar over fleire serier.
Kva skjer i musklane under treninga?
1. Ved denne typen trening, vil ikkje musklane verte større, slik Ceres skildra tidlegare. Grunnen til at ein vert sterkare, er at kroppen klarar å bruke ein større del av muskelen. Ein utrent person klarer kanskje berre bruke litt over halvparten av cellene i muskelen, medan ein godt trent person klarer å bruke opp mot 85-90%. Dette utgjer naturleg nok ein ganske stor forskjell.
Denne endringa ligg ikkje i musklane, men i nervesystemet (trur eg), då det er er nervesystemet som avgjer kor stor del av muskelen ein kan kople inn. (Om du vil kan eg skrive litt meir om det seinare.)
Fordelen med denne typen trening er at ein får ein større relativ styrke (ein vert sterkare, men ikkje tyngre) og eksplosivitet.
2. Pumping har dei effektane Ceres var inne på i sitt fyrste innlegg. Talet på myosintrådar i muskelfibrane auker (eg trudde eigentleg at talet på aktivtrådar auka òg, men kan vere eg tek feil der), noko som gjer at muskelen vert større, og ein vert sterkare.
Dette var nok litt meir enn du trengte å vite, og eg ventar ikkje at du skal bruke alt. Viss gymboka di fortel om forskjellane på dei ulike typane styrketrening, er svaret på spørsmålet ikkje stort meir enn dette:
Ved maksimal styrketrening [eller kva no enn slags namn boka bruker] trener ein kroppen opp til å kople inn ein større del av muskelen. Ved pumping påverker ein kroppen slik at muskelen vert større. Begge tilfelle fører til at ein vert sterkare.
Edit: Det var ei veldig kort oppsummering...
Edit 2: Såg du gjekk på almenn, og då dette er henta frå idrettslinjepensum, so er nok ein god del av det litt utanfor det de driv med vil eg tru... Håper du fekk noko ut av det.
Uthaldstrening og styrketrening er to forskjellige ting, og kva kategori uthaldande styrke kjem under, strides dei lærde om. Når ein trener uthaldande styrke bruker ein kanskje noko dei same metodane som ved vanleg styrketrening, men ein har mykje lågare belastning og mange fleire repetisjonar. Difor kan ein kalle jogging for uthaldande styrke for beinmuskulaturen, då dette har låg belastning (kroppsvekt) og mange repetisjonar. Men nok om det, tilbake til det opprinnelege spørsmålet:
"Hva skjer i musklene/kroppen når man trener styrke over tid?"
Kva som skjer i musklane når ein trener styrke, avheng av korleis ein trener. Det finst to hovudmåtar å trene på, som begge gjer ein større styrke, men på ulike måtar. Eg skildrer fyrst dei to ulike måtane, og so kva slags resultat dei gjev.
Ein liten ting fyrst:
1RM = 1 repetisjon maksimum, altso det absolutt maksimale ein klarer å løfte i ei gitt øving, som t.d. benkpress. All styrketrening ("seriøs" trening, med vekter) vert lagt opp etter kva 1RM ein person har i ulike øvingar.
1. Maksimal styrketrening eller 1RM-trening.
Maksimal styrketrening går ut på å ha ei belastning på 85-100% av 1RM. Det vil seie, at om din 1RM i benkpress er 100kg, skal du trene med 85-90kg på vektstanga (100% er eigentleg berre for testing av 1RM). Ein skal alltid ha so høgt tempo ein klarer, i 1-5 repetisjonar over fleire serier.
2. Trening for å auke muskeltverrsnitt eller pumping.
Denne har ei belastning på 60-85% av 1RM, lågt og konstant (kontrollert) tempo i 10-15 repetisjonar over fleire serier.
Kva skjer i musklane under treninga?
1. Ved denne typen trening, vil ikkje musklane verte større, slik Ceres skildra tidlegare. Grunnen til at ein vert sterkare, er at kroppen klarar å bruke ein større del av muskelen. Ein utrent person klarer kanskje berre bruke litt over halvparten av cellene i muskelen, medan ein godt trent person klarer å bruke opp mot 85-90%. Dette utgjer naturleg nok ein ganske stor forskjell.
Denne endringa ligg ikkje i musklane, men i nervesystemet (trur eg), då det er er nervesystemet som avgjer kor stor del av muskelen ein kan kople inn. (Om du vil kan eg skrive litt meir om det seinare.)
Fordelen med denne typen trening er at ein får ein større relativ styrke (ein vert sterkare, men ikkje tyngre) og eksplosivitet.
2. Pumping har dei effektane Ceres var inne på i sitt fyrste innlegg. Talet på myosintrådar i muskelfibrane auker (eg trudde eigentleg at talet på aktivtrådar auka òg, men kan vere eg tek feil der), noko som gjer at muskelen vert større, og ein vert sterkare.
Dette var nok litt meir enn du trengte å vite, og eg ventar ikkje at du skal bruke alt. Viss gymboka di fortel om forskjellane på dei ulike typane styrketrening, er svaret på spørsmålet ikkje stort meir enn dette:
Ved maksimal styrketrening [eller kva no enn slags namn boka bruker] trener ein kroppen opp til å kople inn ein større del av muskelen. Ved pumping påverker ein kroppen slik at muskelen vert større. Begge tilfelle fører til at ein vert sterkare.
Edit: Det var ei veldig kort oppsummering...
Edit 2: Såg du gjekk på almenn, og då dette er henta frå idrettslinjepensum, so er nok ein god del av det litt utanfor det de driv med vil eg tru... Håper du fekk noko ut av det.