Buddhismens prinsipp - den opprinnelege, anyways, ikkje den som er mest populær i dag - er grunnleggande egosentrisk ("verda finst ikkje, eg skal innsjå dette og oppnå nirvana, faen ta dykk andre"), så det duger heller ikkje.Sauegjeteren wrote:Hysj på deg, nå lovpriser vi prinsippet av buddhismen med det vi ignorante vestlige vet. Så det så.Terje wrote:To ting: Buddhisme og shintoisme.
1. Buddhismen er, i alle fall enkelte former av den, ganske så autoritær, noe som blant annet gjorde det vanskelig for amerikanerne å få i gang en demokratisk regjering i Sør-Vietnam. (Det ble naturligvis ikke bedre av at Nord-Vietnameserne angrep dem hele tida.) Lederidealet i buddhismen (i alle fall den typen som praktiseres i Vietnam, og dermed antakeligvis også resten av de buddhistiske delene av Indokina) er ganske elitistisk: lederen skal være eneveldig, lærd -- ja, faktisk så lærd at han ikke skal kunne ta imot råd fra andre --, og muligens også "guddommelig innsatt". (MERK: Min kunnskap om dette stammer stort sett fra historiske artikler om hvorfor det gikk til helvete med amerikanerne i Vietnam, så ikke stol helt og fult på det.
)
Og buddhismen er då relativt aggressiv, det er då den som hadde krigssporttrenende munkar og greier. (Eller blandar eg med taoismen...? Neeeeh)
Neppe, "grønn religion" er eit veksande fenomen, og mange (særleg afrikanske) kulturar omfortolkar kristendommen i eit veldig natursentrert lys, om eg har skjønt ting rett. Og av originale, gamle naturreligionar så finst det sikkert eit par indianerstammer eller aboriginersamfunn eller liknande små grupper i Asia og Afrika som fortsatt har same, gamle religionen.Uffda. Kunnskap må vi jo ha. Selv om det hadde vært utrolig deilig å ikke vite stort mer enn at det snart er kveld og i morgen skal jeg ut igjen. Å ikke vite så sykt mye, og å ikke skjønne mer enn at min gud er uforståelig og ferdig med det.Terje wrote:2. Shintoismen var en av mange religioner jeg lefla med på ungdomsskolen og videregående, men jeg dumpa den da jeg fant ut at den ikke er for glad i vitenskap og generell kunnskapssøken.
Forresten, er det den eneste gjenlevende naturreligionen?
Uff, ja, Tor er ingen gud for meg, i alle fall. Regn og torden og jotnedrap, usj, lyder berre slitsomt. Odin er betre, han er kanskje fortsatt i butcheste (og galeste) laget, men han har koselege egenskapar (visdom, kunnskap, kongsmakt, skaldekunst) i tillegg til dei mindre hyggelege (død og krig og sånnAnytime. Hvertfall den gjengen der. Men som sagt heller jeg mer over på Tor. Men Odin er nok kanskje valget for deg slik jeg skjønner det. Visdom og innsikt.Terje wrote:Nei, da foretrekker jeg helelr Odin.
XDHvordan ser så en torsprest ut? Her er mitt syn: ? Annet enn at han kanskje har langt skjegg som bildet til Loki, og en torshammer i halsen.Loki wrote:Hehehe, ja, tenk om kulturen vår hadde fått utvikla seg i fred for kristne impulsar. *ser for seg Torsprester med maskingevær*
Vel, antakeleg var det ingen presteordenar som sådan i norrøn religion (ikkje som eg har høyrt om i alle fall), så den vitsen min var litt feilslått i så måte. Meir treffande ville det ha vore å forventa at statsministeren utførte vårblot.





