Gikk til anskaffelse av Sahg sitt første og eneste album Sahg 1 som ble sluppet tidligere i år. Så forresten Sahg på Inferno. Uansett. Dette albumet er meget behagelig å høre på. Musikken er en slags form for ubestemmelig tung, seig og heftig metall som bare slår deg ned i stolen mens du sitter der og lytter. Det brukes bare clean vocal som med musikken går veldig bra sammen. Denne herlige blandingen fremkaller en gåsehudreaksjon som bare kan oppleves. På et kraftig anlegg med bra bass blir denne følelsen ytterligere forsterket. Eneste minuset med albumet var at det ikke fulgte med noen tekster til sangene, men helhetlig sett var dette meget imponerende og fremtiden virker lovende for denne gjengen som kan skilte med musikere fra både Manngard og Gorgoroth.
"Destiny is not a matter of chance, it is a matter of choice. I choose my own destiny."
Da har jeg hørt på et band ved navn Bleeding Through som er fra USA. Disse folka spiller en form for metalcore som bruker mye elementer fra speed og death metal. Deres nyeste album som ble utgitt tidligere i år heter The Truth. Det hele starter med et høyt growl fra vokalisten før alt braker løs som et hammerslag til ansiktet. Og her spares det ikke på kruttet. Bleeding Through spiller fort, hardt og godt. Sangene er kjappe og tunge og riffene kommer i et hurtig tempo etter hverandre, mens trommeslageren dundrer i vei på trommene i et tempo som en trimmet V8s stempler på høygir. Vokalisten serverer en dyp growl blandet med vanlig vokal til tider. Midt i albumet får man servert en melankolsk ballade som gir lytteren en pust i bakken mellom all villskapen. Det hele avsluttes elegant med en ganske lang instrumentell sang som roer ned tempoet og viser at det melodiske også står i fokus i musikken, noe som forøvrig går igjen i hele albumet. Alt i alt er dette et meget brutalt album som gir deg høy-kvalitets metalcore.
Dimmu Borgir er et black metal-band som er godt kjent hos metallfans. De holder høy kvalitet på musikken sin og er meget produktive. I dag skal jeg se litt på et album de ga ut for noen år siden. Dette heter Puritanical Euphoric Misanthropia. Dette er klassisk Dimmu, de spiller hurtig og melodisk, hvor orkestrale symfonier gir musikken et slags dommedagspreg samtidig som mange mekaniske innslag står sentralt i musikken. Dette er jo også et veldig sentralt tema hos Dimmu Borgir, som går igjen uten å tape seg i deres lange rekke av utgivelser. Her skrikes det om utryddelse, dommedag og det som verre er. Noe som går godt med musikkens dommedagspreg. Som alltid leverer Dimmu Borgir et solid album med mange gode og ikke minst lange sanger. Dette er absolutt noe som er verdt å sjekke ut for en black metal-entusiast, for dette er ekte norsk black metal. Enjoy.
"Destiny is not a matter of chance, it is a matter of choice. I choose my own destiny."
Ingen trenger å skrive noe her hvis de ikke vil, men jeg legger ut små kjappe anmeldelser for det. For noen vil lese det. Og dessuten gir det meg skrivetrening.
"Destiny is not a matter of chance, it is a matter of choice. I choose my own destiny."
