Jeg har erfart at det ikke funker, og kommer nok snart også til å slå opp med ham jeg er "sammen med" nå ettersm han har flytta tilbake til Tyskland...Faile wrote:mhm, samme syn har jeg på saken.
og jo lenger man er borte fra hverandre, desto mindre vil man huske, og tilslutt går man lei av å vente.
noen her som har erfaringer på dette feltet? selv har jeg ikke vært borte i noe slikt.
Men det avhenger jo av reisemuligheter, og også alder. Hvis vi snakker om folk som ikke har førerkort og bil blir det med en gang vanskeligere å treffes.
For et par år siden var jeg sammen med en som bodde ved Sognsvann, og det gikk ikke så bra, først og fremst på grunn av at vi ikke fikk sett hverandre så ofte.
Så min mening er at det generelt sett er en dårlig idé med avstandsforhold.
Det er vel ikke helt normalt, men så lenge BMI'en ikke er sånn fordi du spiser for lite tror jeg ikke det burde være noe problem. Hvor gammel er du forresten? Når kroppen ikke er helt ferdig utvokst tror jeg forbrenningen kan være ganske merkelig. For eksempel er lillesøstera mi mye tynnere enn meg, selv om hun spiser nesten dobbelt så mye til tider...Tidligere har det vært snakket om BMI og spiseforstyrrelser o.l., og denne Stine nevnte at 17,5 var grensen for å bli innlagt, og noe slikt. Jeg har visstnok 17,8 i BMI. Er det normalt å ha så høy forbrenning at man forsetter å være radmager uansett hvor mye man spiser? (jeg er 1,85 m høy)




