Øy, lengesiden jeg har posta noe her, så tenkte at det var på tide med en ny. Starta på en serie her en dag, Otorienes tid. Det er vel tilsammen 4 bøker, og den fjerde er den siste. At den er avsluttet er vel også ett pluss. Så slipper en slike klemmerier som kjer i disse dager.
Har søkt etter bøkene her på forumet men har ikke funnet det enda, så tenkte jeg skulle si noen ord.
Serien handler om en gutt ved navn Takeo, som i starten lever et fredlig liv langt fra krig og intriger. (Klisje i know). Men en dag han er ute og går tur ser han røyk i luften den retningen landsbyen ligger. Landsbyen har blitt angripet av Lida Sadamu, herren av den daværende mektigste klan, og alle blir drept. Han blir adoptert og reddet av Otori Shigeru, og får navnet Takeo. Lite vet han da om sine merkelige og livsfarlige evner. Han hører lyder som ikke er hørbare, han kan gjøre seg usynlig, og være to steder på en gang. Den perfekte snikmorder. Og hva kan passe bedre enn slike evner når du vil ta hevn og drepe mannen som drepte hjemmet ditt. Det eneste problem er det syngende gulv, som også er tittelen på første bok. Gulvet er konstruert på en slik måte at uansett hvor listig du er, vil gulvet avsløre deg med plagende skrik. Og for å ta hevn må Takeo forbi dette gulvet.
Det er ikke å feie under teppe at kulturen og naturen i bøkene stammer fra Japan. Og at det syngende gulv faktisk eksisterer der.
Hvis du vil lese en serie som ikke er alt for lang og som ikke trekker ut, men som avslutter ganske bra uten alt for mye slit, er dette serien du bør lese under venting på AMoL.
Konklusjon:
Absolutt verdt en titt.
Otorienes tid.
Av Lian Hearn.
Otorienes tid.
Moderators: Lothair Mantelar, Sauegjeteren, Loki
-
Lothair Mantelar
- Kaptein-General
- Posts: 1530
- Joined: Thu Mar 30, 2006 19:27
- Location: Østenfor Nord og Vestenfor Sør, og om natten gjemmer jeg meg bak din dør.
???Er dette en anmeldelse av ei bok eller kun en start på en ny tråd? Det virker som du har prøvd på en slags mellom ting, og det synes jeg var dumt. Du har tydeligvis lest den første boka i serien: Hvorfor ikke bruke Loki's oppsett til anmelde den? Det er jeg interessert i å lese.
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
-
Moiraine Sedai
- Den Fortapte
- Posts: 834
- Joined: Tue Mar 28, 2006 19:24
- Location: Tønsberg
- Contact:
-
Siri Sedai
- Den Eldste
- Posts: 509
- Joined: Sat May 27, 2006 15:08
- Location: Vennesla
hmm
Det var vel egentlig ikke ment som en anmeldelse. Det var heller ment som et forslag til en serie du kunne tenkt deg å lese. Jeg kunne skrevet
- Les Otorienes tid. Kjempe bra serie.
Men i stedet skrev jeg litt om hva den handlet om slik at en kunne få en viss pekepinn. Jeg hadde egentlig ikke tid til å skrive en omhandlende og grundig anmeldelse. Og har heller ikke tid nå.
Og hvis du føler at jeg kaster bort tiden din Lothair Mantelar beklager jeg det.
Ha en fin dag.
- Les Otorienes tid. Kjempe bra serie.
Men i stedet skrev jeg litt om hva den handlet om slik at en kunne få en viss pekepinn. Jeg hadde egentlig ikke tid til å skrive en omhandlende og grundig anmeldelse. Og har heller ikke tid nå.
Og hvis du føler at jeg kaster bort tiden din Lothair Mantelar beklager jeg det.
Ha en fin dag.
-
Lothair Mantelar
- Kaptein-General
- Posts: 1530
- Joined: Thu Mar 30, 2006 19:27
- Location: Østenfor Nord og Vestenfor Sør, og om natten gjemmer jeg meg bak din dør.
Re: hmm
Aldeles ikke, ludde. Haddu kastet bort tiden min ville jeg ikke giddet å svare i det hele tatt. Det du skrev i innledningen virket så pirrende at jeg gjerne ville få en mer utførlig beskrivelse av boka. Når jeg leser mitt innlegg i etterkant så virker jeg heller sur og lei, og det beklager jeg dypt.ludde wrote:Det var vel egentlig ikke ment som en anmeldelse. Det var heller ment som et forslag til en serie du kunne tenkt deg å lese. Jeg kunne skrevet
- Les Otorienes tid. Kjempe bra serie.
Men i stedet skrev jeg litt om hva den handlet om slik at en kunne få en viss pekepinn. Jeg hadde egentlig ikke tid til å skrive en omhandlende og grundig anmeldelse. Og har heller ikke tid nå.
Og hvis du føler at jeg kaster bort tiden din Lothair Mantelar beklager jeg det.
Ha en fin dag.
(Men det hadde vært fint om du kunne satt det inn i malen, slik at det blir litt mer orden her i forumet. Det var jo mye av poenget med å opprette en bokanmeldelse-tråd, og jeg håper flest mulig vil respektere den slik at det blir en kvalitetshøyning på The Pattern
)But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
Hehe. Nå som jeg har litt tid skal jeg prøve meg på en noe gjennomført bokanmeldelse.
Det syngende gulv.
Av Lian Hearn
Oversetter, Fartein Døvle Jonassen
Handlingen er satt tilbake i tid, helt når er jeg ikke sikker på. Lurer på om det er like før kruttet kom. Det er også preget av japansk kultur og natur, noe som appelerer til meg. Det starter med en gutt som heter Tomasu, og han lever blandt de kjulte. Et fredlig folkeslag som aldri vil gjøre noen noe vondt, men det går rykter om at Lida Sadamu, krigsherre over den daværende mektigste klan hater de kjulte og vil ødelegge dem. En dag Tomasu er ute og går i skogen får han panikk, og løper hjem, og det som møter han er brann, drap, død, og sorg. Han blir oppdaget av Lida og han må flykte. I det hans siste minutt er nær dukker det opp en merkelig mann fra ingensteder. Herr Otori Shigeru. Herre over Otori klan.
Han blir reddet og får navnet Otori Takeo.
Slik begynner boka og serien. Takeo skjønner etterhvert at han har spesielle evner. En dag kommer det en en merkelig mann fra et folkeslag som kaller seg for stammen, og det er få som vet noe om dem. Et folkeslag med magiske evner, som å bli usynlig, være to steder på en gang og høre lyder som ingen andre kan høre. Takeo for vite av denne mannen at han selv stammer fra stammen. Og at hans evener selv innen for stammen er høyt over standarden.
Shigeru får også vite at han skal gifte seg med datteren til en alliert av Lida Sadamu. Shirakawa Kaede er en jente som blir holdt som gissel av Lida Sadamus Alliert for å holde krigen unda seg selv. Og nå blir hun brukt for å holde fred med Otoriene. Når Takeo møter henne, skjønner han at giftemålet aldri kan finnes sted.
Hva jeg likte og ikke likte.
Tja. Hva var det jeg ikke likte da. I forhold til wot går dette veldig raskt. Du får ikke et forhold til hovedpersonene som i wot. Men det er jo heller ikke meningen med denne boken. Den er 1/4 lang som tEotW, men like lang i handling. På en måte er det synd, men jeg er også glad for at det ikke ble slik, jeg ville bare at det skulle være en bok jeg plukket opp og leste, vips ferdig. Jeg syns karakterene i boken er veldig troverdig. Følelsene er ekte og sannsynlige, og du får følelsen av at du vil vite hva som skjer videre.
Sånn helt konkret hva jeg ikke likte kan jeg ikke komentere for jeg husker ikke.
Konklusjon
Jeg vil på det sterkeste anbefalle boka.
Denne boka/serien er noe du kan bedrive tiden med. Det er ikke en oppslukende serie som aldri tar slutt som wot. For det første er den avsluttet og det skjer mye på få sider. Det er noe du plukker opp leser og begynner på noe nytt.
Jeg må si det at dette er ikke en hyggelig og behagelig bok å lese. Den er dyster, sorgfull, grotesk og lite humor sånn i alt. Men dæven som den slukte meg.
Ja jeg tolket posten slik mantelar. Spesielt den - Det er jeg
interessert i å lese, med interessert i kursiv. hehe. Skjønner at jeg har tolket feil. Beklagelse godtatt på det sterkeste. Håper anmeldelsen var utfyllende nok.
Ha en fin dag
Det syngende gulv.
Av Lian Hearn
Oversetter, Fartein Døvle Jonassen
Handlingen er satt tilbake i tid, helt når er jeg ikke sikker på. Lurer på om det er like før kruttet kom. Det er også preget av japansk kultur og natur, noe som appelerer til meg. Det starter med en gutt som heter Tomasu, og han lever blandt de kjulte. Et fredlig folkeslag som aldri vil gjøre noen noe vondt, men det går rykter om at Lida Sadamu, krigsherre over den daværende mektigste klan hater de kjulte og vil ødelegge dem. En dag Tomasu er ute og går i skogen får han panikk, og løper hjem, og det som møter han er brann, drap, død, og sorg. Han blir oppdaget av Lida og han må flykte. I det hans siste minutt er nær dukker det opp en merkelig mann fra ingensteder. Herr Otori Shigeru. Herre over Otori klan.
Han blir reddet og får navnet Otori Takeo.
Slik begynner boka og serien. Takeo skjønner etterhvert at han har spesielle evner. En dag kommer det en en merkelig mann fra et folkeslag som kaller seg for stammen, og det er få som vet noe om dem. Et folkeslag med magiske evner, som å bli usynlig, være to steder på en gang og høre lyder som ingen andre kan høre. Takeo for vite av denne mannen at han selv stammer fra stammen. Og at hans evener selv innen for stammen er høyt over standarden.
Shigeru får også vite at han skal gifte seg med datteren til en alliert av Lida Sadamu. Shirakawa Kaede er en jente som blir holdt som gissel av Lida Sadamus Alliert for å holde krigen unda seg selv. Og nå blir hun brukt for å holde fred med Otoriene. Når Takeo møter henne, skjønner han at giftemålet aldri kan finnes sted.
Hva jeg likte og ikke likte.
Tja. Hva var det jeg ikke likte da. I forhold til wot går dette veldig raskt. Du får ikke et forhold til hovedpersonene som i wot. Men det er jo heller ikke meningen med denne boken. Den er 1/4 lang som tEotW, men like lang i handling. På en måte er det synd, men jeg er også glad for at det ikke ble slik, jeg ville bare at det skulle være en bok jeg plukket opp og leste, vips ferdig. Jeg syns karakterene i boken er veldig troverdig. Følelsene er ekte og sannsynlige, og du får følelsen av at du vil vite hva som skjer videre.
Sånn helt konkret hva jeg ikke likte kan jeg ikke komentere for jeg husker ikke.
Konklusjon
Jeg vil på det sterkeste anbefalle boka.
Denne boka/serien er noe du kan bedrive tiden med. Det er ikke en oppslukende serie som aldri tar slutt som wot. For det første er den avsluttet og det skjer mye på få sider. Det er noe du plukker opp leser og begynner på noe nytt.
Jeg må si det at dette er ikke en hyggelig og behagelig bok å lese. Den er dyster, sorgfull, grotesk og lite humor sånn i alt. Men dæven som den slukte meg.
Ja jeg tolket posten slik mantelar. Spesielt den - Det er jeg
interessert i å lese, med interessert i kursiv. hehe. Skjønner at jeg har tolket feil. Beklagelse godtatt på det sterkeste. Håper anmeldelsen var utfyllende nok.
Ha en fin dag
-
Lothair Mantelar
- Kaptein-General
- Posts: 1530
- Joined: Thu Mar 30, 2006 19:27
- Location: Østenfor Nord og Vestenfor Sør, og om natten gjemmer jeg meg bak din dør.
Takker og bukker, ludde. Hadde jeg ikke allerede hatt nesten tyve bøker som venter på å bli lest, så hadde jeg seriøst vurdert denne serien. 
En meget fin anmeldelse!
En meget fin anmeldelse!
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
-
Siri Sedai
- Den Eldste
- Posts: 509
- Joined: Sat May 27, 2006 15:08
- Location: Vennesla
