Å være eller ikke være

Lothar · Post by **Lothar** » Sat Nov 11, 2006 17:26

Det er spørsmålet. Eller valget, rettere sagt.

Hvilke syn har dere på forumet på døden og livet?

Stine · Post by **Stine** » Sat Nov 11, 2006 18:38

life's a bitch and then you die? hehe. nei, kanskje ikke fullt så ille.

livet går jo i bølgedaler for de fleste, skjønt noen har mer av det ene eller det andre. jeg er ikke akkurat det mest positive mennesket i verden, skal jeg innrømme, og jeg har absolutt tider da jeg gjerne skulle slippe unna hele tilværelsen, men jeg har vel mer eller mindre kommet frem til at livet er noe man må gjennom, uansett, og bare få mest mulig ut av det, selvom det ikke alltid er så flott.

døden ser jeg på som en avslutning. tror ikke det er noe etter dette. bare fred og død og ingenting.

Mayorearth · Post by **Mayorearth** » Sat Nov 11, 2006 18:42

Da får jeg bare komme med livsmottoet mitt da.

Lev et farlig liv, dø ung, bli et penere lik.

Sauegjeteren · Post by **Sauegjeteren** » Sat Nov 11, 2006 19:38

Jaggu glad du ikke skrive livsmottoet mitt Major. Jeg skal ha korrekt grammatikk, ikke en lusen artikkelfeil.

for Mayorearth

Hvis du er interresert, det heter et lik.

Livet og døden og sånt ja. Tja. Man lever vel, så dør man. Spørsmålet er hva man fyller ut livet med, og om man fyller ut noe etter døden. Personlig er jeg tilhenger av teorien om at man blir gjenfødt, men tror vel helst jeg blir markmat.

Så lurer du kanskje litt på om jeg har noen formening om hvorfor vi er her, og hvorfor vi lever? Det kaller jeg tilfeldigheter. Så bruker jeg de tilfeldighetene jeg kan, for å få det så fint jeg kan.

stefan_hoy · Post by **stefan_hoy** » Sat Nov 11, 2006 19:42

Markmat? Man kan ikke bli lavere enn et dyr i buddhismen..

Mayorearth · Post by **Mayorearth** » Sat Nov 11, 2006 19:44

Takker til Brækar, endret det nå!

Til dere som ikke rakk å lese det jeg skrev før jeg endret det: Jeg skrev bli en penere lik..

Sauegjeteren · Post by **Sauegjeteren** » Sat Nov 11, 2006 19:54

stefan_hoy wrote:Markmat? Man kan ikke bli lavere enn et dyr i buddhismen..

For det første er det vel først og fremst hinduismen som opererer med gjenfødsel etter hva man fortjener. Ku er forresten stas, og ett dyr.

Og for det andre mente jeg at jeg ble et lik, og slik kunne markene få noe å spise.

stefan_hoy · Post by **stefan_hoy** » Sat Nov 11, 2006 19:59

OK, den humoren, den humoren

Sauegjeteren · Post by **Sauegjeteren** » Sat Nov 11, 2006 20:02

stefan_hoy wrote:OK, den humoren, den humoren

I dette tilfellet: Ikke særlig god. Det hadde hjulpet litt om jeg hadde sagt at markene skulle få trefrakk i tillegg, men ikke mye.

Lothair Mantelar · Post by **Lothair Mantelar** » Sat Nov 11, 2006 23:48

Alle har vel noen tanker om hva som skjer når din siste time svinner.
Jeg har mine.

Life's a piece of shit, when you think of it. So always look on the bright side of death. Always smile before you draw your terminal breath.
- Monty Python, "Meningen med livet"

Siden jeg er agnostiker på min hals har jeg like lite tro på at "sjelen" drar til et bedre sted når jeg lukker øynene for siste gang. Døden er trolig bare tomhet. En drømmeløs søvn som aldri tar slutt. Oblivion, heter det på engelsk.

Men hvis jeg skulle håpe på noe så ville det ikke vært den klassiske himmelen, og jeg håper ikke å bli gjenfødt i den forstand at man har en "egen" sjel som bytter innpakning. Jeg håper at min sjel er en del av det hinduistene kaller verdenssjelen. Jeg er meg. Jeg er deg. Alle er vi familie, og det jeg gjør mot noen andre, noe annet, gjør jeg mot meg selv. Jeg kan ikke dø, fordi jeg lever videre i alle og alt. Alle er vi en del av den universelle livskraften som får planeter til å gå i bane, får gress til å gro og mennesker til å elske andre. Hadde ikke det vært flott? Hvis menneskeheten hadde trodd på dette så ville vi oppført oss mye penere.

Himmelen virker som et meget egoistisk konsept på meg. Mennesker er ikke individer, vi er ikke verd mer enn dyr eller trær kun fordi vi er såkalte "høyerestående" vesener.

Princess · Post by **Princess** » Sun Nov 12, 2006 0:57

Jeg mener det ikke er vits å være trist noen gang i livet, for det smitter over på andre og er ikke særlig hyggelig. Heller ikke når nære personer dør. Man kommer ingen vei med å sitte å sutre over et eller annet du ikke kan få. Jeg mener man bare burde smile gjennom hele livet til man dør, og til forandring noen få ganger være sur.

Moiraine Sedai · Post by **Moiraine Sedai** » Sun Nov 12, 2006 9:46

Jeg tror ikke på noe liv etter døden. Du lever, du dør, punktum finale. Så jeg skal gjøre det beste ut av det

Mayorearth · Post by **Mayorearth** » Sun Nov 12, 2006 9:57

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Det er for seint å male når du allerede har maleri.
Omformulert:Du kan ikke leve når du er død.
Eller, jo, det kunne jeg!

Sauegjeteren · Post by **Sauegjeteren** » Sun Nov 12, 2006 10:03

Jeg mener man bare burde smile gjennom hele livet til man dør, og til forandring noen få ganger være sur.

Du vil ikke være lei deg, men sur? Man har godt av å gråte ut litt, og tristhet er en veldig naturlig følelse. Det betyr at man føler for noen, eller noe. Er man derimot sur, betyr det at man har blitt fornærmet av noen, eller noe har gått feil vei på en annen måte.

Heller trist enn sur, any time.

Moiraine Sedai · Post by **Moiraine Sedai** » Sun Nov 12, 2006 13:12

Kan man ikke føle akkurat det man vil? Enten det er å være trist, sur, sint eller glad? Jeg syns ikke at glad er den følelsen man burde strebe etter, men heller godta at noen ganger blir man "pissed off". Og så får jeg en god følelse etter å ha eksplodert

Noen ganger i livet går det ikke helt som det skal, noen kan skuffe deg eller man kan føle at man ikke presterer osv. Er det ikke bedre å la det slippe ut med litt hyl og tårer istedenfor å la det ligge inne?