Tenkte jeg skulle hive på en andmeldelse av en bok jeg syns er kjempe bra. Ikke fantasi bok da riktig nok, men meget bra på alle andre måter.
Boken:
Boka er en virkelighets roman. Åpningen av boka er rolig, men ikke kjedelig, vi skjønner at noe har skjedd når vi leser setningen. ”før likte jeg rips, nå liker jeg dem ikke lenger.” personskillriningene til Ambjørnsen er gode han skildrer dem både gjendom ord og opplevelser. Vi får en følelse av at det har skjedd, eller skjer. Miljøskildringen kan det ikke sies det samme om, de er spontane, og korte bare det aller viktigste blir beskrevet. Men det hindrer samtidig at det blir kjedelig, det gjør at det skjer noe, på et vis gjør den manglene miljø skildringen det levende. Tidene blir til nå, ikke da, og stedene vokser, lever. Det eneste som ødelegger den fantastiske boken er en tilbake skuing tilbake til tiden på omsorgshjemmet, det er skjedelig.
Boken starter med at de nettopp har flyttet til Oslo i en splitter ny leilighet. Handlingene foregår delvis i den leiligheten, og noen dramatiske ting i oppgangen. Men det blir sakt mer om hva Elling føller om det som skjer en det som faktisk skjer. Det gjør boka spennende og annerledes, ikke som andre. Du finer ingen spenningshøyder, og bare noen få daler, på et vis er det en dokumentar, men samtidig er det spennende. Høyde punktet er når Elling skjønner hvor han vill hva han kan, det er som barrieren mellom han og resten av verden blir brutt ned. Alt dette får en spesiell effekt når Elling forteller det, det er en bok full av følelser, tanker og dyp filosofi. Det kan på et vis sammen lignes med Sofies verden, men den er kanskje dypere, på en annen måte.
Boka er dyp fordi vi får innblikk i miljøer vi ikke skjender til, vi får innblikk i en redd verden. Vi får innblikk i livet til en gutt som er fanget i en mans kropp, som fortsatt er redd for de små vesentlige ting.
Forfatteren har gjort en utrolig jobb med å beskrive et miljø som er rolig, dypt og skremmende. Alt det som blir gjort og fortalt i boka ser vi speiler av i tittelen ”brødre i blodet.” Hele boken er skrevet til oss som en gave det er et innblikk i noe vi ikke forstår. Vi lærer at angst er en sykdom, at personene er normale, at det er vi som gjør dem unormale siden vi ønsker det.
Selve boken er ikke spesielt spennende. Det er en ro over den, det er aldri kjeddelig heller. Når vi får høre om to personer som hetter Elling og Kjell Bjarne som akkurat tør å gå ut av døra. De har aldri hatt mange venner, og ingen kjærester. Noe som byr på fantasier og porno telefoner. Elling som er jeg personen i boka, har veldig problemer med å stole på andre. Noen av de samme problemene sliter Kjell Bjarne av, men ikke fult så mye. Når moren til Elling dør flytter han på omsorgshjem. Der møter han Kjell Bjarne, og de blir gode venner, og det blir mange grisette samtaler om natta.
Når folkene på omsorgshjemmet mener Kjell Bjarne og Elling er klare til å flytte ut, flytter de til Oslo i en liten leilighet. Frank blir en person som støter dem og hjelper dem med å møte nye forandringer.
Senere drar de på hytte tur hvor Kjell Bjarne har sex for første gang, med damen i oppgangen som heter Reidun Nordsletten. Som er gravid fra før. 4.Juni kommer en ”HELVETES STOR JENTE” til verden. Elling klarer å smugle diktet sitt inn i en surkål pakke og en gammel man finer den. Det blir et oppslag i avisen av det. Og Alfons som er blitt en god venn av Elling i løpet av boken. Alfsons skjønner at Elling har skrivet diktet. Der ender boken.
Personene:
Vi møter mange personer. I større eller mindre grad.
Elling
Elling er jeg personen i boka, det tar litt tid før vi forstår han, men når vi gjør det sjønder vi at han er en dyp person med mange tanker, og mye følelser. Siden han er redd for å stole på andre er han veldig nøye med å sørge for at folk stoler på han. Han gir dem alle nødvendige og unødvendige opplysninger. Han er svert troverdig i sine handlinger, han gjør sjelden ting ut å tenke godt gjendom dem først. Vi får vite vært mye av tankene til Elling men siden han ikke tenker som alle andre er det ikke kjedelig. Det er rett og slett fantastisk hvor virkelig tankene til Elling blir, vi før sympati for personen, får lyst til å gråte når han er lei seg skrike når han er sint. Ikke alt han gjør henger på greip men det er ikke meningen heler, vi forstår hvorfor Elling gjør det, men vet at vi aldri ville handlet på samme måte. Han er en liten gutt i en mans kropp, men han vokser veldig gjendom hele boken.
Kjell Bjarne
Kjell Bjarne er Ellings beste venn. Han er stor og sterk, og har egentlig ikke så mye i nøtta. Kjell Bjarne er veldig glad i å lage mat, han er flink også. Han har en voldsom mangel på fantasi. Så når Elling fortalte røver historier om jenter, selv om Kjell Bjarne Viste det var tull syns han det var kjempe morsomt. Kjell Bjarne er på mange vis motsetningen til Elling. Han tenker ikke så mye, men det gjør Elling. Han er stor og sterk, mens Elling er liten og puslete. Men på et område er de begge veldig like. De har et stort problem, for dem er dørstokk mila lenger en vi kan tenke oss.
PS: Noen andre som har lest denne boka?
Brødre i Blodet
Moderators: Lothair Mantelar, Sauegjeteren, Loki
Brødre i Blodet
Som vann til tørst strupe
tja, jeg skal reise på mandag og så leser jeg allerede en bok så den får stå etter tur