Uansett. Dere vet at de gamle rektorene henges på veggen i kontoret til den daværende rektoren? Bildet ikke kroppen da De snakker, og gir råd, men den rektoren som hadde vært i slekt med Sirius ble etter det jeg kan lese lei seg da han hørte om sirius sin død. Han tok det til seg på en personelig måte å dro til huset han hadde levd i.
Om rektorene kan føle på den måten, og huske alt som hadde skjedd i livet sitt, burde jo Dumbledore være i stand til å hjelpe Harry videre. Han kan veilede, og rådgive.
De hadde vel gått igjennom det viktigste før han døde, men likevel det må jo ha vært til stor hjelp. Er jeg helt på ville veier her?
For once you have tasted flight you will
walk the earth with your eyes turned skyward;
for there you have been,
and there you long to return.
Ellers virker det som om det er noe spesielt med bildene på rektors kontor; de andre bildene vi har sett (f.eks. bildene av Harrys foreldre) så langt i serien har vært mye mindre taletrengte enn de gamle rektorene. Så enten er det noe spesielt med dem, eller så er det bare nok et utslag av Rowlings forholdsvis lite konsistente verdensbygging...
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
Det kan jo være at bildene må behandles på enda en måte for å snakke. De fleste veggbildene i borgen (Den trinne damen, Ridder Callaghal (eller hva nå den midlertidige vokteren heter) osv.) snakker jo mens bildene i for eksempel utklippsboka Harry fikk av Gygrid nøyer seg med å vinke. Og det ville da være dumt å ikke få råd av de som har styrt skolen hvis det må til?
Så vidt jeg vet snakker omtrent alt som henger på vegger (malerier) i Harry Potter.. Aviser og utklippsbøker er litt mindre taletrengte.. Og hvis man brukte magi for og få maleriene til å snakke kunne man vel bare opphøye den magien som ligger over maleriet av Sirius' mor i Grimolds plass 12?
"Når vi ikke selv kan tenke, kan vi alltids sitere."
Eller kanskje malerier rett og slett har en større evne til å føre dialog, og fotografier ikke...
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
Fotografier? Tja.. Men uansett om det er malerier eller fotografier så dukker det ihvertfall opp et portrett av Humlesnurr rett etter at han døde.. Så hvis ikke de hadde portrettet klart i tilfelle Humlesnurr døde/gikk av ble det laget ved hjelp av magi.. Den magien den magien..
"Når vi ikke selv kan tenke, kan vi alltids sitere."
Når jeg tenker over det kan jeg forresten ikke komme på at Humlesnurrene på sjokoladefrosk-kortene snakker.
Men Svaart-rektoren veksler mellom to portretter. Og de som da er for eksempel på sjokoladefrosk-kort må da ha flere versjoner. Hvis det ikke er det må det da være fryktelig tungvint å ha ett kort man nesten aldri ser noe til?
Lothair Mantelar wrote:Eller kanskje malerier rett og slett har en større evne til å føre dialog, og fotografier ikke...
De nyere bildene på rektorkontoret er vel fotografier.
Jeg er nokså sikker på at de er malerier. De er i hvert fall det på filmene.
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
hansito wrote:Kan hende jeg bare snakker tull nå, men tok ikke en gutt med navn frodrik bilder og fikk dem til å snakke? Eller bare rørte de på seg?
Alt vi har fått høre om de bildene er at Gyldenprinz Gyldendal holdt igjen armen til Harry som var det eneste igjen i bildet. Resten prøvde desperat å få armen også ut av bildet.