Videregående

[Stine]

for min del hadde jeg tre harde år på almenn. angret bittert på at ikke jeg hadde fulgt drama eller musikkinteressen og gått MDA. det var ikke det faglige jeg slet med, men motivasjonen. snittet mitt sank drastisk med tiden, og fraværet økte.
hvis du brenner for musikk, anbefaler jeg å søke musikk. å kunne fylle timene med noe interessant tror jeg er veldig viktig. i alle fall hvis man har tendenser til å bli skolelei...

[Nynaeve]

Du har så rett, Stine.
Ikke at jeg har spesielt lett for å bli skolelei, men kanskje jeg er litt rastløs av meg. Hvis skoledagen+lekser varer så lenge at jeg nesten ikke får tid til å gjøre andre ting, tror jeg fort jeg kan bli skolelei. Da er det jo greit å ha en av tingene jeg brenner for i skoletida. (musikk)

[Kjetil]

Det er jo like mye drama og dans det første året. Hvis du kun liker musikk tror jeg du får litt problemer

[Nynaeve]

Ikke like mye. Bare spør Ajah! Han går der.
Det er en time drama, og en time dans i uka. Mens det er mange forskjellige timer som går innenfor musikk.

[Ajah!]

Ikke like mye. Bare spør Ajah! Han går der.
Det er en time drama, og en time dans i uka. Mens det er mange forskjellige timer som går innenfor musikk.

Akkurat; jeg har bare en time dans og to timer drama i uka. I motsetning til musikkfag, som tilsammen er ni timer i uka. Til neste år blir det visstnok mye mer musikk, og ikke dans og drama. Så musikklinja er vel det beste å gå om man skal bli musiker. Men når det er det man vil drive med, er det kjipt at man må bruke så mye tid på allmenfag i tillegg.

[Kjetil]

Går du i første klasse? Fikk intrykk av at det er en ganske jevn fordeling første året, og du ikke kan velge så mye, men jeg er ingen ekspert

[Nynaeve]

Musikk

VG1 - 1. år:

Fellesfag:
- Norsk, engelsk, matematikk, fremmedspråk, naturfag.
Programfag:
- 5t: Musikk/Dans/Drama: faget består av kor, drama, og dans
Programfag til valg:
- 2t: Lytting
- 5t: Musikk: faget består av anvendt musikklære, hovedinstrument, samspill, og biinstrument.


VG2 – 2. år:

Fellesfag:
- Norsk, matematikk, fremmedspråk, samfunnsfag, geografi, historie.
Programfag:
- 2t: Ergonomi og bevegelse 1
- 5t: Instrument, kor og samspill 1
- 5t: Musikk i perspektiv 1: Musikkhistorie og lytting
Programfag til valg:
- 5t: Musikk fordypning 1: Arrangering, komponering, og hørelære.


VG3 – 3. år:

Fellesfag:
- Religion, norsk, historie
Programfag:
- 2t: Ergonomi og bevegelse 2
- 5t: Instrument, kor og samspill 2
- 5t: Musikk i perspektiv 2: Musikkhistorie og lytting
- 5t: Instruksjon og ledelse: Ensembleledelse og musikkproduksjon.
Programfag til valg:
- 5t: Musikk fordypning 1: Arrangering, komponering, og hørelære.
-2t: fag med to timer pr. uke
-5t: fag med fem timer pr. uke

Så vet vi det.
(edit: hva finner man ikke ut av med internett?)

[Ceres]

Med ambisjoner mente jeg selvsagt ambisjoner om en høyere utdannelse og hva man tradisjonelt kaller "statusyrker." Ikke at det er viktig, men for noen er det jo det. Lærere, sykepleiere, journalister og ingeniører har en slags mellomstatus, og under disse kommer de faglærte. Tannleger, sivilingeniører, jurister, leger, siviløkonomer og liknende er høystatusyrker. Og jeg er fullstendig klar over at med påbygning kan man gjøre alt dette likevel om man velger mekken eller elektro eller omsorg eller hva det nå heter alt sammen. Man kan til og med ta ekstra timer på musikklinja og så ordne seg realfagskompetanse. Men: Det miljøet man kommer inn i på yrkesfag er ikke et miljø som stimulerer det teoretiske skolearbeidet. Det er nok en fin mulighet dersom man virkelig er så skolelei at man ikke orker skole, men jeg ser sjansen for at dersom man kommer inn i et yreksfag-miljø er det mulig at det miljøet er så destruktivt at interessen for teori helt forsvinner. (Jeg har kun kjennskap til slike miljøer fra Nord-Trøndelag, men det skulle ikke forundre meg om det var liknende situasjoner rundt om i resten av landet også).

Nå skal det sies spesielt for musikklinja at jeg synes den er flott. Vurderte sterkt å søke dit selv, men praktiske årsaker og forskjellig annet gjorde at jeg valgte almenn. Norge trenger musikere, og en treårig utdannelse i den perioden av livet er utrolig viktig dersom man vil lykkes. Virkelig satse litt. Deretter må man ta et valg, og kanskje søke konservatoriet eller musikkhøyskolen. Og så blir man skikkelig flink. Jeg har stor respekt for dyktige musikere.

[Ajah!]

Med ambisjoner mente jeg selvsagt ambisjoner om en høyere utdannelse og hva man tradisjonelt kaller "statusyrker." Ikke at det er viktig, men for noen er det jo det. Lærere, sykepleiere, journalister og ingeniører har en slags mellomstatus, og under disse kommer de faglærte. Tannleger, sivilingeniører, jurister, leger, siviløkonomer og liknende er høystatusyrker. Og jeg er fullstendig klar over at med påbygning kan man gjøre alt dette likevel om man velger mekken eller elektro eller omsorg eller hva det nå heter alt sammen. Man kan til og med ta ekstra timer på musikklinja og så ordne seg realfagskompetanse. Men: Det miljøet man kommer inn i på yrkesfag er ikke et miljø som stimulerer det teoretiske skolearbeidet. Det er nok en fin mulighet dersom man virkelig er så skolelei at man ikke orker skole, men jeg ser sjansen for at dersom man kommer inn i et yreksfag-miljø er det mulig at det miljøet er så destruktivt at interessen for teori helt forsvinner. (Jeg har kun kjennskap til slike miljøer fra Nord-Trøndelag, men det skulle ikke forundre meg om det var liknende situasjoner rundt om i resten av landet også).

Nå skal det sies spesielt for musikklinja at jeg synes den er flott. Vurderte sterkt å søke dit selv, men praktiske årsaker og forskjellig annet gjorde at jeg valgte almenn. Norge trenger musikere, og en treårig utdannelse i den perioden av livet er utrolig viktig dersom man vil lykkes. Virkelig satse litt. Deretter må man ta et valg, og kanskje søke konservatoriet eller musikkhøyskolen. Og så blir man skikkelig flink. Jeg har stor respekt for dyktige musikere.

Det jeg ikke skjønner helt er hvorfor mange som slett ikke har ambisjoner om å bli, eller kommer til å bli musikere, går musikklinja. Det er jo en forferdelig slitsom linje å gå, siden man har så mye forskjellig å konsentrere seg om, så mange allmenfag og så lange dager. Jeg som for min del har tenkt å satse på å studere musikk etter videregående, enten på musikkhøyskole eller konservatorie (evt. i utlandet) må rett og slett nedprioritere matte, naturfag, norsk, engelsk og tysk (selv om jeg klarer å surfe litt på allerede tilstedeværende kunnskaper, foreløpig ) til fordel for musikkfagene. Man kan ikke gjøre alt, derfor er man nødt til å gi avkall på anledningen til å sikre seg plass i den sosiale elite, om man vil satse på noe annet enn det som av utenforstående sees på som samfunnsnyttig. Det nytter ikke å jobbe seg fordervet om man ikke liker det man holder på med, slik jeg ser det.

[Nynaeve]

Grunnen til at i alle fall noen søker musikk-linja, er fordi de (helt feilaktig så klart) tror at å gå der vil gjøre skola mye enklere. Stakkars dem for et sjokk det må være å oppdage at de må jobbe enda mer på musikk-linja. Lengre dager, sikkert mer lekser også (med øving o.l.).

(Nå kan jeg med stolthet bære tittelen Nynaeve Sedai, som nyopptatt Aes Sedai. Jeg synes godt du, Mor, kan ønske meg velkommen )

[Stine]

man kan vel velge valgfag også på GK? slik at de som er glad i musikk får fylt opp flest timer med musikk osv.. det var i alle fall sånn der jeg gikk vgs. de to siste årene valgte man jo musikk, dans eller dramalinje, men fortsatt hadde de valgfag innen de andre disiplinene.

[Ceres]

(Nå kan jeg med stolthet bære tittelen Nynaeve Sedai, som nyopptatt Aes Sedai. Jeg synes godt du, Mor, kan ønske meg velkommen )

Heisann! Velkommen til klubben.





Hva angår det å nedpriorietere de teoretiske fagene til fordel for musikk-fagene har jeg full forståelse for. Det samme gjør jo idrettsutøvere. Problemet er bare at dersom man siden finner ut at man faktisk ikke var fullt så talentfull som man trodde/ønsket, så står man der... Man må være ganske så sikker for å kunne rettferdiggjøre et slikt valg.

Og jeg mener forresten at kunstnere tilhører den sosiale elite. Nå er det selvsagt veldig subjektivt hva som er kunst og hva som ikke er det, men ta for eksempel Leif Ove Andsnes, en av verdens dyktigste pianister. Dyktige musikere er mennesker med ambisjoner. Musikk-utdannelsen er ikke en dans på roser. Her er det snakk om flere timer daglig med øving over en årrekke.

[Ajah!]

Hva angår det å nedpriorietere de teoretiske fagene til fordel for musikk-fagene har jeg full forståelse for. Det samme gjør jo idrettsutøvere. Problemet er bare at dersom man siden finner ut at man faktisk ikke var fullt så talentfull som man trodde/ønsket, så står man der... Man må være ganske så sikker for å kunne rettferdiggjøre et slikt valg.

Og jeg mener forresten at kunstnere tilhører den sosiale elite. Nå er det selvsagt veldig subjektivt hva som er kunst og hva som ikke er det, men ta for eksempel Leif Ove Andsnes, en av verdens dyktigste pianister. Dyktige musikere er mennesker med ambisjoner. Musikk-utdannelsen er ikke en dans på roser. Her er det snakk om flere timer daglig med øving over en årrekke.

Det er klart; man kan ikke bare forvente at man bare kan bli musiker sånn uten videre. Man må være bevisst både sine egne begrensninger, og sine kvaliteter innen området. For min del er jeg veldig sikker. Det er musikk jeg kan best, og liker best. Ut fra hvor fort jeg utvikler meg på hovedinstrument (perkusjon/slagverk) for tiden, ser jeg at jeg har mulighet til å bli profesjonell slagverker, om jeg klarer å konsentrere meg om det, og om det fortsetter på samme måte som nå. Derfor har jeg nå bestemt meg for å satse mest mulig på musikkfagene, og heller bare få med meg det som trengs for å gjøre det sånn høvelig i de fagene jeg skal ha karakter i ellers. Som du sier; man er nødt til å øve som en villmann, og kan ikke surfe på noe som helst om man skal bli musiker.

[Stine]

ja, ceres, som medisinstudent må du jo ha valgt realfag og den pakka der. men ta for eksempel meg. jeg hadde ingen anelse om hva jeg ville bli når jeg ble stor. (og har det fortsatt egentlig ikke). jeg valgte almenn for å helgardere. tok endel realfag, men datt av et par i vanskelige perioder, og har altså ingen spesiell studiekompetanse. forsåvidt ikke noe problem det - ikke snakk om at jeg skal bruke sju år av mitt liv på legestudiet etc.
men altså - jeg ville hatt mer glede av å ha fag som interesserte meg, og som kanskje kunne ha løftet meg litt på den tiden og gitt mer overskudd til de andre fagene også, enn jeg har av matte, biologi og kjemi. jeg kommer aldri til å trenge de fagene heller.

og skulle jeg endre mening, så er det ikke verre enn at jeg kan ta opp de fagene jeg evnt trenger som privatist. litt tiltak, ja. men verdt det hvis jeg plutselig får et kall om at det er lege jeg skal bli. (eh.. right.)

mange studier krever jo kun generell studiekompetanse uansett. JEG skulle ønske jeg hadde valgt en spennende og interessant vei til denne, i stedet for å sove meg gjennom almennlinja.

[Kjetil]

Nå er jo din situasjon noe spesiell da Stine, og gjelder kanskje for de færreste.

Vet du ikke hva du vil, synes jeg det er vanskelig å anbefale noe annet enn allmenn. Velger du ikke allmenn, velger du vekk veldig mange muligheter senere, ikke bare studier hvor du trenger realfag eller andre fordypningsfag, men snittet ditt blir lavere. Studiene det er litt rift om, trenger du ofte veldig gode karakterer på å komme inn på. Her stiller alle som velger allmenn over dere, på grunn av plusspoeng på snittet sitt fra realfagspoeng og fordypningspoeng.

Vil du bli Tannlege, må du har 68,3 poeng for å komme inn i bergen.

Skal du senere begynne å ta opp fag du trenger, er du ikke lenger en spesiell kvote, men kjemper med alle søkere om plassene. Her er det mange som gjerne bruker noen år, tar opp fag, tar et årstudium, blir eldre, og får mange tilleggspoeng. Jeg har faktisk 19.5 ekstrapoeng.