Skyggen Stiger

Vi gjør oppmerksom på at følgende tekst kan inneholde spoilere.
The Shadow Rising

Handling:

I fjerde bok av Tidshjulet starter Rands virkelige liv som Den Gjenfødte Dragen og Han Som Kommer Med Demringen. Sammen med sin lille Aiel hær, holder han Steinen i Rift, som de tok over på slutten av forrige bok. Gruppa står foran vanskelige, avgjørende valg, og de skiller lag igjen.

Da ryktene om at hvitekapper invaderer Tvillingelvene når Rift, tar Perrin med seg Faile, Loial og tre Aieler, og reiser hjem via Veiene for å redde Emondsmark. Der viser det seg å være flere farer enn hevnlystne hvitekapper. Trolloker og Myrdraal ruster seg også klar for å ødelegge Emondsmark og Perrin opplever sitt livs verste mareritt, når han finner hele familien sin drept. Ta’veren som han er, samler han hele Tvillingelvene under Manetherens gamle banner, for å sende både hvitekapper, Trolloker og Myrdraal tilbake der de hører hjemme.

Rand setter igjen Callandor i Rift, for å vise at han kommer tilbake, og reiser mot Ødelandet, og Rhuidean, stedet alle som vil bli Ættehøvding må tre inn i. Samtidig blir han presset fra to sider, med Lanfear på den ene siden, og Moiraine på den andre siden De forsøker begge å utnytte han til sitt eget beste. Mat og Egwene blir også med på reisen til Rhuidean, Mat fordi han ikke finner en unnskyldning for å ikke bli med, Egwene for å lære å tyde drømmer av Aielenes Vise. Når Rand trer inn i Rhuidean oppdager han Aielenes historie, og beviser i tillegg at han er Car’a’carn, Han Som Kommer Med Demringen. Dermed begynner hans kamp for å samle Aielfolket.

Etter å ha fortalt Rand at hun elsker han, og at hun vil ha han for seg selv, drar Elayne sammen med Nynaeve til Tanchicho, en by preget av kaos, i jakten på Den Svarte Ajah.

Denne boka er altså delt i tre parallelle handlinger, noe som gjør at vi kommer under huden på flere nye karakterer. Bokas store helt er Perrin Gyllenøye, som overvinner Trolloker og Myrdraal i Tvillingelvene, nærmest bare ved å være til stede. Nynaeve, som det alltid er gøy å følge på grunn av sitt ustabile temperament, og Elayne blir også to nye hovedpersoner. Karakterene har utviklet seg stort fra vi først ble kjent med dem, og det hviler nå et stort ansvar på deres skuldre.

Utdrag fra boka:

The body of the dark-haired girl, little more than a child, lay sprawled with eyes wide and fixed on the ceiling, blood blackening the dress where a Trolloc had run her through.
The Power was in him. Callandor blazed, and he was the Power. He channeled, directing flows into the child’s body, searching, trying, fumbling; she lurched to her feet, arms and legs unnaturally rigid and jerky.
«Rand, you cannot do this,» Moiraine cried. «Not this!»
Breathe. She had to breathe. The girl’s chest rose from the wound in her chest.
Live, burn you! his mind howled.I didn’t mean to be too late! Her eyes stared at him, filmed, heedless of all the Power in him. Lifeless. Tears trickled unheeded down his cheeks.

Favorittøyeblikk:

Da Rand dreper alle Trolloker og Myrdraal i Steinen i Rift, med et lynnedslag.

Suddenly he stopped, surrounded by the dead, in a wide hallway. He had to do something - something more. The power slid along his bones, pure essence of fire. Something more. The Power froze his marrow. Something to kill them all; all of them at once. The taint on saidin rolled him, a mountain of rotting filth threatening to bury his soul. raising Callandor, he drew on the Source, drew on it till it seemed he must scream screams of frozen flame. He had to kill them all. … And the lightnings came, flashing out along the ceiling left and right like silver streams. A Myrdraal stepped out of a side corridor, and before it could take a second step half a dozen flaring streaks stabbed down, blasting apart. The other streams flowed on, fanning down every branching of the corridor, replaced by more erupting every second. … Rand had not a clue to what he had made, or how it worked. He could only stand there, quivering with the Power that filled him with the need to use it. Even if it destroyed him. He could feel Trolloker and Myrdraal dying, feel the lightnings strike and kill. He could kill them everywhere, everywhere in the world. He knew it. With Callandor he could do anything. And he knew trying would kill him just as surely.

Spenningskurve:

Boka starter forrykende med et heftig blodbad i Steinen i Rift, men etter dette skjer det ikke så altfor mye før Rand og Mat trer inn i Rhuidean. Deretter står høydepunktene i kø, spesielt med Perrin i Tvillingelvene. Igjen avsluttes boka med et stort klimaks, om enn ikke like stort som før.

Vurdering:

Dette er hittil den lengste av Tidshjulet-bøkene, hele 1001 sider, og den er proppfull av hendelser. Jordan klarer fint å bygge opp spenning til alle høydepunktene, men innimellom var det kanskje litt mye transportetapper, som heller kunne blitt fortalt via korte flashbacks. De tre parallelle handlingene blir vektlagt omtrent like mye, men det kunne med fordel vært mer fra Tvillingelvene, og litt mindre fra Tanchicho. Ikke fordi Elayne og Nynaeve ikke er interessante, heller fordi Perrins kamp mot Trolloker og Myrdraal er denne bokas store høydepunkt. Jordan klarer på en fantastisk måte å skildre både Perrins smerte da han finner hele sin familie borte og de utallige vanskelige valgene han må ta på grunn av sin ekstreme kjærlighet til Faile. Slaget mellom innbyggerene i Tvillingelvene og Skyggeyngel er virkelig storslagent!

I denne boka begynner Tidshjulet-verdenen å bli virkelig komplisert, og det er ingen tvil om at denne serien er noe helt spesielt. Skyggen Stiger er enda bedre enn de tre foregående bøkene, og de som ikke helt har fått opp øynene for serien, får det definitivt etter denne.

Støtt Tidshjulet.net ved å kjøpe The Shadow Rising på Amazon.

Rating: 9/10

Sitat:
Who would give up his freedom to trot at an Aes Sedai's heels unless there was more to it than asking?
Lan

Into Canluum,
Ung Vår