Den Store Jakten

Vi gjør oppmerksom på at følgende tekst kan inneholde spoilere.

Handling:

I andre bok av Tidshjulet møter våre venner uventede problemer. Handlingen starter i Fal Dara, der den første avsluttet. Rand innser etter hvert at han faktisk er Den Gjenfødte Dragen, og han viser økende skepsis overfor Moraine og de andre Aes Sedaiene som ankommer Fal Dara. Blant disse er Amyrlinen, og under hennes besøk ankommer også Mørkefrender, som befrir Padain Fain fra fengslet. De tar med seg Valeres Horn, hvorav tittelen til boka. Om ikke det var nok, tok Fain med seg dolken til Mat.

Perrin, Mat og Lord Rand, som han blir kalt, setter av gårde, sammen med Ingtar og hans menn, i jakten på hornet og dolken. På grunn av at Rand blir avskilt fra gruppa, følger vi deler av handlingen gjennom Perrin, og dermed lærer vi han enda bedre å kjenne. Han blir mer og mer kjent med sine ulveegenskaper, men han vil ikke at folk skal vite om det. Samtidig følger vi Egwene og Nynaeve, som drar sammen med Aes Sedaiene for å bli opplært i Tar Valon.

Akkurat som i første bok, deler Jordan personene opp i små grupper, som alle møtes på slutten av boka. Vi blir kjent med Min og Elayne, som vi bare så vidt streifet innom i første bok. Handlingen blir mer og mer innviklet, Seanchaenene (Those Who Come Before) og Cairhienene med deres spill Daes Dae’mar, gjør alle at jakten på hornet mer innviklet med mange farer.

Utdrag fra boka:

Ba’alzamon’s voice rode over his thoughts. «You have only one salvation, Rand al’Thor. Lews Therin Kinslayer. I am your only salvation. Serve me, and I will give you the world. Resist, and I will destroy you as I have so often before. But this time I will destroy you to your very soul, destroy you utterly and forever.»

…Rand felt a calmness beyond that of the void. «I will never serve you, Father of Lies. In a thousand lives, I never have. I know that. I’m sure of it. Come. It’s time to die.» Ba’alzamon’s eyes widened; for an instant they were furnaces that put sweat on Rand’s face. The blackness behind Ba’alzamon boiled up around him, and his face hardened. «Then die, worm!» He struck with the staff, as with a spear. Rand screamed as he felt it pierce his side, burning likea white-hot poker. The void trembled, but he held on with the last strength, and drove the heron-mark blade into Ba’alzamon’s heart. Ba’alzamon screamed, and the dark behind him screamed. The world exploded in fire.

Favorittøyeblikk:

Da Rand, Mat, Perrin, Hurin og Ingtar er innestengt mellom to hærer, og Mat må blåse i Valeres Horn.

«It has to be there at the Last Battle,» Mat Said, licking his lips. «Nothing says it can’t be used before then.» He pulled the Horn free of its lashings and looked at them anxiously. «Nothing says it can’t.»

…Mat’s Hand Shook as he raised the Horn of Valere to his lips. It was a clear note, golden as the Horn was Golden. The trees around them seemed to resonate with it, and the ground under their feet, the sky overhead. That one long sound encompassed everything. Out of nowhere, a fog began to rise. First thin wisps hanging in the air, then thicker billows, and thicker, until it blanketed the land like clouds.

Vurdering:

Det er et svært godt tempo i boka, med flere parallelle handlinger for de forskjellige personene, selv om det er forholdsvis rolig inntil Padain Fain bryter ut. Spenningen stiger ettersom våre venner kommer seg ut i verden. Det er noen steder det virker harmløst, men det blir straks klart at farene lirker i alle kroker… Hele historien bygger opp til det høydramatiske høydepunktet på slutten, hvor Den Gjenfødte Dragen proklamerer seg.

Spesielt liker jeg både Rand og Perrins synsvinkler, siden Jordan gir et dypt innblikk i deres vanskeligheter med å venne seg til sine nye egenskaper, og selvsagt gjensynet med Bayle Domon (kapteinen på båten Spray) og ikke minst Thom Merillin. Dette er to merkverdige menn, som ser ut til å få vesentlige roller i historien.

Vi blir også bedre kjent med enda flere viktige bipersoner, blant andre Elayne og Min, som begge har fått merke Rands tiltrekningskraft. Samtidig forsvinner Ingtar ut av historien, på Tidshjulet-historiens mest overraskende, sørgmodige, men samtidig ærefulle måte.

Den Store Jakten er kanskje ikke like mystisk som den første, men de siste 100 sidene av er det virkelig fart over! For oss fans av serien er dette enda en fantastisk bok, som utvider universet i Tidshjulet ytterligere.

Den Store Jakten

Handling:

Utdrag fra boka:

Favorittøyeblikk:

Vurdering:

Rating: 8/10

Sitat:

Siste fra forumet:

Wheel of Time