Intervju med oversetteren Morten Hansen
Morten Hansen har oversatt tre av Wheel of Time-bøkene, og nå holder han på med Crossroads of Twilight (Skumringens Korsvei). Vi har fått et langt intervju med oversetteren, hvor han blant annet forteller om yrket sitt og hva han syns om Wheel of Time.
Jeg er 32 år, opprinnelig fra Røyken tre mil utenfor Oslo, utdannet ved Universitetet i Oslo og har jobbet som oversetter i ti år. I tillegg har jeg jobbet litt som språkvasker og konsulent for forlag, og skrev nylig et hefte om fantasylitteratur for Biblioteksentralen (i serien Den lille forfatterboka).
I likhet med mange andre skjønnlitterære oversettere ble jeg det delvis gjennom tilfeldigheter. Jeg hadde i grunnen ingen konkrete planer om å bli oversetter, selv om utdannelsen min riktignok var midt i blinken (engelsk, litteraturvitenskap, språkvitenskap og faktisk også oversettelse (som eget fag)). Mens jeg gikk første semester på oversettelsesstudiet i 1995 fikk jeg vite gjennom en bekjent som jobbet som konsulent for Tiden forlag at de var ute etter oversettere til sin nye satsning på fantasylitteratur. Istedenfor å bruke noen av sine faste, etablerte oversettere ønsket forlaget å prøve nye, unge krefter, og jeg ble anbefalt å sende inn en prøveoversettelse. Det gjorde jeg, forlaget ble fornøyd, og jeg fikk i oppdrag å oversette en av seriene i satsningen, nemlig David Eddings’ fembindsserie The Belgariad (som på norsk ble hetende Sagaen om Belgarion). Et par år senere fikk jeg også tilbud om å oversette Raymond E. Feists The Riftwar Saga, og etter det har det gått slag i slag, med flere oppdrag for Tiden og også jobber for andre forlag og i andre sjangere. Etter noen år ble jeg også medlem i Norsk oversetterforening (NO) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF).
De aller fleste skjønnlitterære oversettere, meg selv inkludert, er frilansere. Selv om forlagene har sine mer eller mindre «faste» oversettere, er de ikke ansatt hos forlagene. Oversetterne får jobb ved at et forlag tar kontakt og spør om vedkommende oversetter kunne tenke seg å oversette den og den boken. Det er sjelden oversetteren selv kan velge hva han eller hun vil oversette, men i noen tilfeller kan man ha en viss påvirkningskraft. Hvis tilbudene uteblir, kan oversetteren ta kontakt med forlaget og spørre om de har noen jobber å tilby. Å være frilanser innebærer altså en viss usikkerhet, men samtidig stor frihet.
Når oversetteren har sagt ja til et tilbud, blir vedkommende enig med forlaget om en deadline, og så er det bare å gå i gang. De aller fleste litterære oversettere jobber hjemme. Under arbeidet med oversettelsen benytter oversetteren seg selvsagt av hjelpemidler som ordbøker og Internett, men det kan også hende det blir nødvendig å ta kontakt med eksperter for å løse konkrete problemer. Hvis man oversetter en kriminalroman, f.eks., kan det hende man får behov for å spørre politiet om noe når det gjelder våpen, stillingsbetegnelser, spesialuttrykk osv. Oversetter man en bok hvor handlingen er lagt til 1800-tallet, kan man få behov for å snakke med en historiker. Mange oversettere har også kontakt med kolleger pr. e-post for å stille spørsmål og yte gjensidig hjelp. Generelt bruker oversettere mye tid og krefter på å sette seg inn i diverse emner for at resultatet skal bli så presist og korrekt som mulig. En kollega av meg som oversetter en serie med svært krevende seilskute-romaner, tok seg faktisk hyre på Christian Radich i et par måneder før han begynte på den første boka, for virkelig å lære seg alle spesialuttrykkene!
Når det gjelder det rent tekniske, arbeider selvsagt nesten alle oversettere i dag på PC. Man setter rett og slett opp boka ved siden av PC-en og skriver oversettelsen inn i et tekstbehandlingsprogram.
Når oversettelsen er ferdig, sendes den til forlaget. Forlaget har som regel en såkalt «språkvasker», en ekstern konsulent som går igjennom teksten og sammenholder den med originalen. En språklig gjennomgang, altså. Deretter går som regel forlagets egen redaktør igjennom teksten, før den sendes tilbake til oversetteren, som så tar stilling til eventuelle forslag til endringer, justeringer og rettelser. Deretter sendes teksten tilbake til forlaget igjen, hvor den blir korrekturlest. Teksten går altså igjennom flere ledd for å sikre kvaliteten og korrektheten.
Oversetteren får betalt i henhold til en standardkontrakt mellom oversetterforeningen og forfatterforeningen.
Arbeidstiden min, og mange andre oversetteres, går nok ofte utover vanlig arbeidstid. Jeg prøver i utgangspunktet å arbeide innenfor en mer eller mindre normal arbeidstid, ca. 9-16, men det blir nesten alltid kveldsjobbing og helgejobbing også, særlig i spesielt travle perioder eller når deadline nærmer seg. Det er ikke få kapitler som har fått norsk språkdrakt eller rimord som har falt på plass klokka 4 på natta!
Ellers har jeg jevnlig kontakt med kolleger og bruker Internett mye. Det hender også at jeg kontakter eksperter for å få svar på problemer man ikke finner løsningen på i vanlige ordbøker.
Hvor lang tid det tar å oversette en bok, kommer selvfølgelig helt an på bokas lengde og vanskelighetsgrad, så her er det uråd å svare nøyaktig. Veldig generelt kan jeg vel si at en «vanlig» bok på 250-300 sider tar to-tre måneder å oversette, av og til mer. Akkurat nå holder jeg på med en bok på 700 sider om amerikansk historie, og den har tatt meg et halvt års tid.
Å være oversetter kan være nokså krevende, men jeg synes også det er spennende, utfordrende og lærerikt! Man kommer borti et vell av forskjellige emner og fagområder, stilnivåer og sjangere.
- David Eddings: Sagaen om Belgarion (7 bøker (5 bind))
- Raymond E. Feist: Sagaen om Riftkrigen (5 bøker (3 bind))
- Robert Jordan: foreløpig 3 bøker i Tidshjulet (snart 4 og neste år antakelig 5)
- Eoin Colfer: Artemis Fowl-serien (foreløpig 3 bøker, neste år 4) + den frittstående boka Ønskelisten
- Robin Jarvis: Kampen mot tornedjevlene
- Theodore Bell: Slaget om tiden
- Naomi Klein: No Logo og Stengsler og åpninger
- Howard Zinn: USA – folkets historie (kommer ut senere i år)
Jeg har dessuten kontrakt på ytterligere to bøker av Eoin Colfer som skal komme ut neste år.
For oversettelsen av Colfers Ønskelisten var jeg så heldig å vinne Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris tidligere i år. :-)
Jeg tok over serien f.o.m. bind 6, da ingen av de tre tidligere oversetterne ønsket eller hadde anledning til å fortsette. Min oversettelse av den boka ble delt opp i tre deler: Kaosets Herre, Amyrlins Trone og Det Svarte Tårnet. Senere er oversettelsen blitt nyutgitt i en ettbindsutgave med tittelen Kaosets Herre. Etter den var det meningen at jeg skulle gjøre bind 7, men siden jeg hadde andre oppdrag som gjorde at den ikke passet inn i tidsskjemaet, måtte en annen oversetter ta den. Derimot oversatte jeg bind 8 (Dolkenes vei) og 9 (Vinterens hjerte) og holder nå på med bind 10 (som høyst sannsynlig kommer til å hete Skumringens Korsvei på norsk), altså til sammen fire bind. Antakelig kommer jeg til å gjøre bind 11 neste år, så sant jeg har mulighet, men dette er ennå ikke bestemt.
For å være helt ærlig er jeg nok ingen stor fan av serien. Jeg er veldig glad i fantasylitteratur og har lest mange bøker i den sjangeren, men Jordans serie synes jeg blir for lang, for repetitiv (både innholdsmessig og språklig) og til tider for treg. Jordan er ganske god på verdensbygging, men jeg synes det skorter på en del andre områder, som personskildring og -utvikling. Da virker det kanskje rart at jeg likevel oversetter bøkene, men min personlige mening betyr ikke at jeg ikke gjør en samvittighetsfull jobb og har et profesjonelt forhold til oppdraget! Jeg jobber like nøyaktig med disse bøkene som med alle andre.
Alle bøker har sine utfordringer og vanskeligheter, og Jordan er intet unntak i så måte. Nå er det vanskelig å komme på spesifikke eksempler, men ofte er det betegnelser fra diverse spesialfelter som kan være vriene og kreve litt ekstra undersøkelser – arkitektur, våpen, klesdrakt… Men dette gjelder jo all litteratur og ikke bare fantasy og Jordan. I fantasy, også Jordan, har man jo en ekstra utfordring i det at man iblant må takle beskrivelser av ting som ikke finnes i virkeligheten – magiske fenomener og slikt.
Videre er jo gjendiktninger hvor man må ta hensyn til rim og rytme, alltid noe å bryne seg på. Foreløpig har det ikke vært så mange, men det kommer et par nå i bind 10, og jeg husker også at jeg brukte en del tid på det korte verset i begynnelsen av Lord of Chaos. Her var en gjendiktning underlagt visse begrensninger: «Lord of Chaos» måtte oversettes med «Kaosets Herre», og hele siste linje burde ikke ha altfor mye omvendt ordstilling og den slags, siden den jo dukker opp som en replikk andre steder i boka og da helst skal gli naturlig inn. Videre kunne jeg ikke ta meg altfor store friheter, siden hele verset kunne være en profeti som henspiller på hendelser som kan dukke opp i senere bøker. For eksempel torde jeg ikke å oversette «blind woman» med «blinde kvinner», siden det kanskje virkelig bare dreier seg om én, ikke flere. Og i tillegg skulle det jo rime og ha en bestemt rytme. Så dette er et eksempel på at selv bare fire korte linjer kan by på store utfordringer o ta mange timer å løse! Heldigvis kom jeg frem til en løsning jeg ble fornøyd med.
En av de største utfordringene når det gjelder å oversette Tidshjulet, er imidlertid seriens lengde. Å holde rede på alle navn og uttrykk og sørge for at de blir oversatt likt hver gang slik at språket og stilen blir konsekvent, er en skikkelig pirkejobb som krever mye tid! Nå som jeg holder på med bind 10, har jeg jo ni tidligere bind å forholde meg til, til sammen 6-7000 sider, og for hver nye bok blir det mer. Å huske hvordan ord og uttrykk er blitt oversatt i de bøkene jeg selv har gjort, er nå én ting, men jeg må også forholde meg til fem bind som er oversatt av andre. Når jeg støter på et navn jeg ikke har vært borti før, må jeg først finne ut om det forekommer i noen av de tidligere bindene, og deretter hvordan det ble oversatt der. Og det gjelder ikke bare navn, men også «vanlige» ord, f.eks. verb som kan ha alternative bøyninger (bygget eller bygde, skadet eller skadde, lovet eller lovte osv.) eller substantiver med flere former (grenen eller greina, bena eller beina).
Jeg har heldigvis de fleste av de tidligere bindene i elektronisk form (både på norsk og engelsk), slik at jeg kan søke i tekstbehandlingsprogrammet istedenfor å sitte og bla i en bok, men det tar likevel tid.
Min oversettelse av Crossroads of Twilight (antakelig Skumringens Korsvei på norsk) kommer en gang til høsten, hvis alt går som planlagt (september eller oktober).
Det kommer an på hvor lang boka blir, men er den på rundt 800 sider, bør jeg helst ha 4-5 måneder på meg. Det gjelder selve oversettelsesjobben; etterpå vil det også gå med en del tid til redaksjonsarbeid, setting, trykking, distribusjon osv., slik at det går noen måneder fra boka er ferdig oversatt til den faktisk er å finne i bokhandelen. Hvis det blir til at jeg skal oversette boka, vil jeg neppe ha mulighet til å begynne før til vinteren/våren neste år, og da vil boka komme ut høsten 2006.
Hvis noen foretrekker å lese på engelsk, så må de jo selvfølgelig gjerne gjøre det, men å si at bøkene må leses på engelsk, ser jeg ingen grunn til. Det finnes nok til en viss grad en inngrodd oppfatning hos enkelte om at oversettelser alltid er håpløse og at originalspråket alltid er uendelig mye bedre, kanskje særlig når det gjelder engelsk, som jo er det fremmedspråket flest mennesker kan her i landet. Det er lett å tro at engelsk er så mye bedre bare fordi det er engelsk, uten egentlig å ha satt seg inn i saken. At engelsk er så uendelig mye rikere enn norsk, en påstand man ofte hører, er også en sannhet med store modifikasjoner.
Diskusjoner om hva som er best av norsk og engelsk har en tendens til å dreie over på oversettelse av navn, særlig når det gjelder fantasylitteratur. Mange mener det er hårreisende at navn i enkelte tilfeller blir oversatt, men det er viktig å huske på at det ikke finnes noen ufravikelige regler som sier at navn aldri skal oversettes. Det kommer an på sjangeren, målgruppen (f.eks. er det mer aktuelt å oversette navn i barnebøker enn i voksenbøker) og hvilket forhold det er mellom bokas verden og vår virkelige verden. Navnene blir selvfølgelig heller ikke tilfeldig oversatt; oversetteren tar naturligvis hensyn til de originale navnenes betydning og klang og forsøker på gjenskape begge deler på norsk.
Når det gjelder Jordan, er saken egentlig ganske grei: I Jordans verden er det ingen som snakker engelsk. Han har selv uttalt flere ganger – f.eks. i intervjuer som er fritt tilgjengelige på nettet – at han (liksom) har oversatt «the New Tongue», språket som «egentlig» snakkes der, til engelsk, og hvorfor skulle man da beholde engelske navn når bøkene oversettes til norsk? Det blir jo nærmest å introdusere et ekstra språknivå som ikke er der i originalen. Oversetteren må oversette til sitt språk, slik Jordan har «oversatt» til engelsk. Det blir omtrent samme prinsipp som i Ringenes Herre – meningsbærende engelske navn oversettes fordi de egentlig ikke er engelske, men i seg selv (liksom) er oversettelser til engelsk.
Jeg synes det er hyggelig at det er så mange som leser serien på norsk at det lønner seg å gi den ut! Det håper jeg leserne fortsetter med, selv om mange sikkert synes det er lang ventetid mellom hver bok. Forhåpentligvis kan det jeg har sagt om oversettelses- og utgivelsesprosessen i dette intervjuet, gjøre det litt klarere hvorfor det tar tid. Det er ikke gjort i en håndvending å oversette en bok på 800 sider! :-) Nå har jo dessuten oversettelsene snart tatt igjen originalutgivelsene.
Vi takker Morten Hansen for kjempegode svar og ønsker han lykke til med den videre oversettingen av både Tidshjulet og andre bøker.
Sitat:
A woman's flaming rights are whatever she flaming says they are.
To Boannda,
Himmelens Flammer
Siste fra forumet:
Wheel of Time
Les den første boka fra serien nå!